ordvandring

 Ord for datamaskin i  alle  verdens språk Datamaskinen og kunstig intelligens er i ferd med å overta verden, og da passer det vel å se på hvilke ord ulike språk verden over bruker for datamaskin. illustrasjon av Louis Moe til Saxos Danmarkskrønike, 1898 Et av de kuleste er islandske  tölva , som er avledet av «tall» og volve. En volve var en spåkone fra norrøn mytologi. Et passende ord i dag når google har blitt våre dagers orakel. Men pass på, volvene ble etterhvert forbundet med ondskapsfull svartekunst. Er det et omen for hva vi har i vente? Det franske ordet  ordinateur  er avledet av et ord på Latin som (også) har den illevarslende betydningen "hersker". Mer om det ordet senere. Computer Det engelske ordet er computer, og siden det meste av utviklingen av datamaskinen har foregått i USA, er det ikke unaturlig at de fleste språk har tatt opp i seg det engelske ordet. Ordet har en latinsk opprinnelse og betyr "å regne". Ordet  kontor  har forresten samme opprinn

Mm, sjokolade! Vi tenker på sjokolade først og fremst som noe man spiser. Men i den første tiden var sjokolade en drikk – kakao. photo by Formulatehealth  CC BY 2.0 Sjokolade var nok ganske ukjent i Norge det meste av 1800-tallet, selv om sjokolade hadde vært kjent i Europa siden 1600-tallet blant adelen. Da som en kakaodrikk. Denne bloggposten er en vandring fra Mellom-Amerika til Spania, og til Nederland, Sveits og Norge.  Sjokolade i Europa på 1800-tallet Kakao ble drukket først på det spanske hoffet på 1500-tallet, så spredte det seg til overklassen i hele Europa. Nye teknikker for prosessering av sjokolade kom på 1800-tallet, som førte til den moderne faste sjokoladeplaten vi kjenner i dag. Dette var blant annet teknikker for å skille kakaopulveret fra kakaosmøret, der en nederlender tok patent på en ny metode i 1828. I 1875 oppfant sveitserne melkesjokolade ved å blande inn melkepulver, og også teknikken «conching» som forbedrer kvaliteten til sjokoladen ved å gjøre den glattere.

 Norwegian has a lot of dialectal variation, and one way this is particulary apparent is in the many variants that exist for the pronoun "I". As we will see this word has 13 variants in Norwegian. And yes, you'll hear (most) of these variants when you travel around Norway! Why so many variants So what's the reason for all these variants? I think there are two reasons: Dialects are cool in Norway! We don't speak a national standard variety, but are proud of speaking our dialects Norwegian dialects originate from both Old West Norse and Old East Norse, or to say it another way: the boundary between those Old Norse variants divides present-day Norway. The mountain range dividing Norway in east and west has also divided the dialects into two main varieties. Other languages in Europe Other languages in Europe also have dialectal variants for the word "I", notably German, sporting about 7 variants: ich, ech, aich, äich, isch, i, and ick. Swedish has 4:  jag,

På norsk har vi veldig mange dialektvarianter av pronomenet "jeg". Har andre språk i Europa slike variasjoner? Ja. For eksempel har svensk ja, jag, jau, og jå . Tysk har i ch, ech, aich, äich, Isch, I, og Ik , så det er hele 7 varianter. Men jeg tror ikke det er noen som har så mange som norsk.  Det morsomme er jo at ingen uttaler "jeg" slik som det skrives.  Jeg har klart å finne 13 ulike varianter, basert på ulike kilder:  æ, æg, æi, æig, eig, eg, e, i, ei, jæi, jæ, je, og jei. Nord-Norge I følge UiT sin  webside  om nordnorske dialekter så har vi 6 varianter bare i Nord-Norge: e -  Vefsn, Brønnøy, Salten, Værøy, Røst eg -  Ranamål, dialektar i Lofoten, Sør-Troms unntatt kysten, Nord-Troms æ, æg -  Vesterålen, Ofoten, kysten av Sør-Troms (sørsnippen av Tranøy kommune, Bjarkøy, Dyrøy, Ibestad, Harstad, Kvæfjord, Skånland). Forma æg blir oftast brukt emfatisk. æ -  Nord-Senja, mesteparten av Tromsø kommune og Balsfjord, Finnmark og alle bymål nord for Saltfjellet