Gå til hovedinnhold

Translate

Selvsentrering: Hvordan si "jeg"

På norsk har vi veldig mange dialektvarianter av pronomenet "jeg". Har andre språk i Europa slike variasjoner? Ja. For eksempel har svensk ja, jag, jau, og. Tysk har ich, ech, aich, äich, Isch, I, og Ik, så det er hele 7 varianter.

Men jeg tror ikke det er noen som har så mange som norsk. Det morsomme er jo at ingen uttaler "jeg" slik som det skrives. Jeg har klart å finne 13 ulike varianter, basert på ulike kilder: æ, æg, æi, æig, eig, eg, e, i, ei, jæi, jæ, je, og jei.

Nord-Norge

I følge UiT sin webside om nordnorske dialekter så har vi 6 varianter bare i Nord-Norge:


  • e - Vefsn, Brønnøy, Salten, Værøy, Røst
  • eg - Ranamål, dialektar i Lofoten, Sør-Troms unntatt kysten, Nord-Troms
  • æ, æg - Vesterålen, Ofoten, kysten av Sør-Troms (sørsnippen av Tranøy kommune, Bjarkøy, Dyrøy, Ibestad, Harstad, Kvæfjord, Skånland). Forma æg blir oftast brukt emfatisk.
  • æ - Nord-Senja, mesteparten av Tromsø kommune og Balsfjord, Finnmark og alle bymål nord for Saltfjellet
  • je - Innflyttarmål i Målselv
  • ei - Innflyttarmål i Bardu
I tillegg kunne vi kanskje ta med jei som ble brukt i "fint bymål" i gamle dager. Jeg husker at grandonkelen min i Bodø brukte denne.

Trøndelag

Wikipedia og Store norske leksikon (trøndersk, nord-trøndersk) viser at Trøndelag har hele 8 varianter:

  • æ - standardformen i Trondheim og det meste av sørlige Trøndelag
  • jei - fintrøndersk, men jeg tipper at denne formen er på vei ut
  • æg - Fosen, ytre strøk, ytre Namdalen
  • eg - Ytre Namdalen
  • eig - Indre Namdalen
  • i - Lierne og Snåsa
  • e - Inntrøndelag
  • je - Inntrøndelag

Mulig at formen "eig" finnes noen steder i Nord-Norge også?

Østlandet

Fremdeles har vi ikke kommet oss sør for Trondheim. I følge denne bloggen kan vi finne disse formene på Østlandet (og Innlandet):

jæi - Oslo. Kommer du fra Oslo, sier du jæi (og ikke jei som man kanskje lærer i språkkursene).

je - Gjøvik. 

- Østfold

e - Oppland

Vestlandet 

Tilslutt kommer vi til vestlandet. Her er det faktisk ikke så mange varianter.

I følge Store norske leksikon brukes hovedsaklig eg. (men også e).

I Romsdal sier de, som vi alle vet, i

Og med det har vi kommet oss gjennom alle måtene å si "jeg" på. Trøndelag vinner, kanskje ikke så rart med tanke på at det er der nord-norsk, østnorsk og vestnorsk møtes.

Dialekt-kart fra SNL
SNL.no: Skjekkeland 2015 / Christiansen 1969 Lisens: CC BY SA 3.0

Men hva er det riktige formen?

Den riktige måten å si "jeg" på? I Norge er alle dialektene like riktige, så det finnes ikke en riktig form. Men det er likevel en form som er mer riktig enn de andre, nemlig eg. Dette er den samme formen som den opprinnelige proto-indoeuropeiske formen. Det vil si at det for 6000 år siden var et folkeslag på steppene nord for Svartehavet som gikk rundt og sa eg og var like selvsentrerte (eg-osentriske) som vi er i dag.




Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Ord for snø: mjell, skare, flukse

 Hvilke språk har mange ord for snø? Inuit, eller samisk? Og hva er lyden av snø som er kaldere enn 10 minus? Samisk har svaret. Men først, norske ord for snø. Hvor mange er det? utsikt fra huset mitt Nå i januar har vi mye snø i dette landet, og vi har mange ord for ulike typer snø, også i norsk. På  denne nettsiden som har ligget ute siden 1998(!), har Ivar S. Ertesvåg laget en oversikt over alle tenkelige ord som finnes i norsk for snø. Det er flere enn du tror - minst 100, kanskje 300, avhengig av hvordan man teller. Noen interessante ord vi har i norsk om snø. Antakeligvis kan du de fleste, men kanskje ikke alle: flukser - store snøflak snøfiller  - store snøflak snøkjerring - ekstra store snøflak sludd, slette - vått snøfall slaps - våt snø på bakken kramsnø - fuktig snø (men ikke så fuktig som slaps). Kramsnø er 'snø som egner seg godt til å lage snømann av' (dvs ca 0 grader) mjell -  løs og tørr snø kornsnø, borr - en kornete type gammel snø hålke - gla...

Middag: "puh, – den dinér – det var et drøjt stykke arbejde"

 Jeg har alltid syntes at ordet "middag" har blitt brukt feil. Når spiser du middag? Sannsynligvis ikke midt på dagen. Så burde vi finne et annet ord, og heller bruke dette ordet om måltidet midt på dagen, det vil si lunsj? "Lunsj" er tross alt et engelsk ord, og "middag" ville være et godt alternativ. På tysk bruker de ordet "Mittagessen" (middagsmat) om lunsj. Hvis "middag" kunne brukes om måltidet midt på dagen, hva skulle vi kunne kalle hovedmåltidet som de fleste spiser på ettermiddagen eller kvelden? Kanskje "dinér", som Ibsen bruker. "puh, – den dinér – det var et drøjt stykke arbejde" . (uttales "diné").  mat til middag - eget foto Utfordringen er at man ville bli oppfattet som noe av en snobb hvis man i fullt alvor brukte dette ordet! Når vi bruker ordet middag både om måltidet på kvelden og om tidspunktet midt på dagen, oppstår noen tvetydigheter. Hva betyr for eksempel "i går middag", e...

Proto-germansk såpe

 Wīz waskamaz saipōmiz. I løpet av Romerrikets storhetstid kom mange ord inn i germanske språk fra latin. Men noen ord gikk motsatt vei. Jeg hørte nylig en podkast om proto-germansk ("A language I love", 15. juli), med vert Danny Bate og gjest Yoïn van Spijk, og det ble nevnt at ordet "såpe" er et ord som opprinnelig kom fra proto-germansk inn i latin, og har endt opp i mange språk. Setningen "Wīz waskamaz saipōmiz" betyr "Vi vasker oss med såpe". Antakelig ikke riktig, men et forsøk på å oversette til proto-germansk. "Saipōmiz" er instrumental-kasusen av "saipǭ" som betyr såpe. En annen forklaring på ordet er en historie om fjellet "Sapo" som skal ha gitt navnet på såpe til romerne, men denne er ikke sann. [se første kildehenvisning] Det er selvsagt interessant at de germanske stammene, som ble sett på som barbarer av Romerne, brukte såpe og kanskje lærte Romerne å lage det. Såpe er mye eldre enn tilbake til germane...