ordvandring

 Hva betyr egentlig ordet "fastelavn"? Her kan du lese hva "fastelavn" betyr. Ordet "fastelavn" har denne betydningen. Les mer om fastelavn her. (Google elsker artikler som svarer på spørsmål, derfor begynner mange artikler på denne måten.) 😁 Fastelavn er dagene før fastetiden, og ordet kommer fra middelnedertysk, som mange ord i norsk gjør. Det opprinnelige ordet var vastel-avent , ("faste-aften") og dette ble i svensk til fastlagen , og i dansk og norsk til fastelavn. Fastelavnsris. Fra wikimedia (Marcus) Fra  Store norske leksikon : Fastelavn var opprinnelig kvelden før askeonsdag. [...] Etter hvert ble fastelavn en betegnelse for en periode på tre festdager som innledet fasten, nemlig fastelavnssøndag, blåmandag og fetetirsdag. Så fastelavn var opprinnelig tirsdagskvelden, siden fasten begynner onsdag, men ble etterhvert utvidet til 3 dager som begynner søndag. Morsomt at hver dag har et eget navn. Fastelavns-feiring og karneval I gamle dage

 6th of february is the national day of the Sámi, and on this occasion I'm looking at Sámi words that have been loaned into Norwegian. Sami people. Karasjok. Eckersberg 1852 (from Wikipedia) There has been contact between Sámi and Norwegians for thousands of years. Being the minority language, there are many loanwords in Sámi from Norwegian. But what about the other way round? There are a few words that have been taken up in Norwegian. There is also influence from Sámi on the Northern dialects of Norwegian, something I don't go into here. Sámi loanwords Språkrådet (the Norwegian Language Council) has an  article  listing loanwords from Sámi. Here are known words loaned from Sámi into Norwegian: joik - a traditional form of song in Sámi culture. In Northern Sámi the song is actually called  luohti , and the act of singing is  juoigat kommag - shoes made from reindeer leather, from gáma, plural  gápmagat lavvo - the tent used by nomadic Sámi, from  lávvu tundra - also used i

 Jeg har alltid syntes at ordet "middag" har blitt brukt feil. Når spiser du middag? Sannsynligvis ikke midt på dagen. Så burde vi finne et annet ord, og heller bruke dette ordet om måltidet midt på dagen, det vil si lunsj? "Lunsj" er tross alt et engelsk ord, og "middag" ville være et godt alternativ. På tysk bruker de ordet "Mittagessen" (middagsmat) om lunsj. Hvis "middag" kunne brukes om måltidet midt på dagen, hva skulle vi kunne kalle hovedmåltidet som de fleste spiser på ettermiddagen eller kvelden? Kanskje "dinér", som Ibsen bruker. "puh, – den dinér – det var et drøjt stykke arbejde" . (uttales "diné").  mat til middag - eget foto Utfordringen er at man ville bli oppfattet som noe av en snobb hvis man i fullt alvor brukte dette ordet! Når vi bruker ordet middag både om måltidet på kvelden og om tidspunktet midt på dagen, oppstår noen tvetydigheter. Hva betyr for eksempel "i går middag", e

 Hvilke språk har mange ord for snø? Inuit, eller samisk? Og hva er lyden av snø som er kaldere enn 10 minus? Samisk har svaret. Men først, norske ord for snø. Hvor mange er det? utsikt fra huset mitt Nå i januar har vi mye snø i dette landet, og vi har mange ord for ulike typer snø, også i norsk. På  denne nettsiden som har ligget ute siden 1998(!), har Ivar S. Ertesvåg laget en oversikt over alle tenkelige ord som finnes i norsk for snø. Det er flere enn du tror - minst 100, kanskje 300, avhengig av hvordan man teller. Noen interessante ord vi har i norsk om snø. Antakeligvis kan du de fleste, men kanskje ikke alle: flukser - store snøflak snøfiller  - store snøflak snøkjerring - ekstra store snøflak sludd, slette - vått snøfall slaps - våt snø på bakken kramsnø - fuktig snø (men ikke så fuktig som slaps). Kramsnø er 'snø som egner seg godt til å lage snømann av' (dvs ca 0 grader) mjell -  løs og tørr snø kornsnø, borr - en kornete type gammel snø hålke - glatt is og snø, på

 Øl har vært brygget siden de første sivilisasjonene. Men visste du at man på norrønt hadde fire ord som er relatert til øl? Øl ble spredt i Europa av germanske og keltiske stammer allerede 3000 år før Kristus. Den romerske historikeren Tacitus skriver at de germanske stammene brygget godt øl, og hadde en tendens til å feste og drikke seg fulle. Altså akkurat som i dag. Ølet ble brygget på bygg eller hvete, men kunne også inneholde frukt, krydder, og narkotiske urter. Humle ble ikke brukt på denne tiden, men einer og andre urter kunne bli brukt. Øl på gamlemåten, Lapin voiman på et marked i Turku Foto: Sami Brodkin 2016 Romerne kalte øl cervesia , et ord som kom fra det keltiske ordet *kurmi . Det vil si at de lærte om øl fra gallerne. Moderne irsk (som er et keltisk språk) har ordet coirm , som betyr "fest" eller "øl", men de har også ordet beoir , som kommer fra norrønt  bjórr . Engelske beer  har samme opphav: Det proto-germanske ordet var  *beuzą . Men bjórr  va

 Ord for datamaskin i  alle  verdens språk Datamaskinen og kunstig intelligens er i ferd med å overta verden, og da passer det vel å se på hvilke ord ulike språk verden over bruker for datamaskin. illustrasjon av Louis Moe til Saxos Danmarkskrønike, 1898 Et av de kuleste er islandske  tölva , som er avledet av «tall» og volve. En volve var en spåkone fra norrøn mytologi. Et passende ord i dag når google har blitt våre dagers orakel. Men pass på, volvene ble etterhvert forbundet med ondskapsfull svartekunst. Er det et omen for hva vi har i vente? Det franske ordet  ordinateur  er avledet av et ord på Latin som (også) har den illevarslende betydningen "hersker". Mer om det ordet senere. Computer Det engelske ordet er computer, og siden det meste av utviklingen av datamaskinen har foregått i USA, er det ikke unaturlig at de fleste språk har tatt opp i seg det engelske ordet. Ordet har en latinsk opprinnelse og betyr "å regne". Ordet  kontor  har forresten samme opprinn