ordvandring

 Er gigja en type viking-fiolin? Gige, eller gigja som det het på norrønt, var en fiolin (en type strykeinstrument) som er nevnt i norrøne sagaer. Historien om fiolinen er komplisert og interessant. Rebec, fra Michael Praetorius Mange forløpere til fiolinen Hvem oppfant fiolinen? Den moderne fiolinen ble utviklet i Italia på 1500-tallet, fram til den mest kjente fiolinbyggeren, Stradivarius (1644–1737). Men det fantes strykeinstrumenter allerede i middelalderen. En tidlig type fiolin i Europa var rebec . Dette instrumentet hadde 3 strenger, men det kunne variere fra 1 til 5. Dette var et instrument som kom til Europa fra den arabiske verdenen - på arabisk het instrumentet rebab og hadde vært i bruk siden 700-tallet. Men hvem som "fant opp" strykeinstrumentet er uklart. Det tidligste strykeinstrumentet vi kjenner til er det indiske  ravanastron (eller  Ravanahatha ). I Kina hadde man også et tidlig strykeinstrument - erhu  (bokstavelig "to strenger"). Indisk Ravan

 Wīz waskamaz saipōmiz. I løpet av Romerrikets storhetstid kom mange ord inn i germanske språk fra latin. Men noen ord gikk motsatt vei. Jeg hørte nylig en podkast om proto-germansk ("A language I love", 15. juli), med vert Danny Bate og gjest Yoïn van Spijk, og det ble nevnt at ordet "såpe" er et ord som opprinnelig kom fra proto-germansk inn i latin, og har endt opp i mange språk. Setningen "Wīz waskamaz saipōmiz" betyr "Vi vasker oss med såpe". Antakelig ikke riktig, men et forsøk på å oversette til proto-germansk. "Saipōmiz" er instrumental-kasusen av "saipǭ" som betyr såpe. En annen forklaring på ordet er en historie om fjellet "Sapo" som skal ha gitt navnet på såpe til romerne, men denne er ikke sann. [se første kildehenvisning] Det er selvsagt interessant at de germanske stammene, som ble sett på som barbarer av Romerne, brukte såpe og kanskje lærte Romerne å lage det. Såpe er mye eldre enn tilbake til germane

 Det er sesong for appelsiner. Men hvorfor heter det "appelsin", hvorfor er det "orange" på engelsk, og hva kom først, fargen eller frukten? Ordet appelsin har en interessant historie, og den gjenspeiler historien til frukten. Stay tuned.  Valencia-appelsin. Foto: A. Barra, CC BY-SA 4.0 Maurerne: appelsinvandring 1 Gibralter, år 711: Maurerne krysser over fra Nord-Afrika og erobrer Spania. (Spania var på den tiden kontrollert av en germansk stamme, Visigotere). De skulle bli der helt til de ble "kastet ut" i 1492, og påvirkningen på spansk (og europeisk) kultur var enorm. Blant de mange matvarene de tok med seg var appelsinen. Mauriske herskere plantet appelsintrær som dekorasjon, og appelsinen ble brukt som medisin og til å lage sukkertøy. Denne appelsinen var ikke den moderne søte varianten - dette var en variant som var bitter og sur på smak. Disse trærne med bitter appelsin kan du fortsatt se i Valencia. Illustrasjon fra 'Cantigas de Santa Maria

 Hva betyr egentlig ordet "fastelavn"? Her kan du lese hva "fastelavn" betyr. Ordet "fastelavn" har denne betydningen. Les mer om fastelavn her. (Google elsker artikler som svarer på spørsmål, derfor begynner mange artikler på denne måten.) 😁 Fastelavn er dagene før fastetiden, og ordet kommer fra middelnedertysk, som mange ord i norsk gjør. Det opprinnelige ordet var vastel-avent , ("faste-aften") og dette ble i svensk til fastlagen , og i dansk og norsk til fastelavn. Fastelavnsris. Fra wikimedia (Marcus) Fra  Store norske leksikon : Fastelavn var opprinnelig kvelden før askeonsdag. [...] Etter hvert ble fastelavn en betegnelse for en periode på tre festdager som innledet fasten, nemlig fastelavnssøndag, blåmandag og fetetirsdag. Så fastelavn var opprinnelig tirsdagskvelden, siden fasten begynner onsdag, men ble etterhvert utvidet til 3 dager som begynner søndag. Morsomt at hver dag har et eget navn. Fastelavns-feiring og karneval I gamle dage

 6th of february is the national day of the Sámi, and on this occasion I'm looking at Sámi words that have been loaned into Norwegian. Sami people. Karasjok. Eckersberg 1852 (from Wikipedia) There has been contact between Sámi and Norwegians for thousands of years. Being the minority language, there are many loanwords in Sámi from Norwegian. But what about the other way round? There are a few words that have been taken up in Norwegian. There is also influence from Sámi on the Northern dialects of Norwegian, something I don't go into here. Sámi loanwords Språkrådet (the Norwegian Language Council) has an  article  listing loanwords from Sámi. Here are known words loaned from Sámi into Norwegian: joik - a traditional form of song in Sámi culture. In Northern Sámi the song is actually called  luohti , and the act of singing is  juoigat kommag - shoes made from reindeer leather, from gáma, plural  gápmagat lavvo - the tent used by nomadic Sámi, from  lávvu tundra - also used i

 Jeg har alltid syntes at ordet "middag" har blitt brukt feil. Når spiser du middag? Sannsynligvis ikke midt på dagen. Så burde vi finne et annet ord, og heller bruke dette ordet om måltidet midt på dagen, det vil si lunsj? "Lunsj" er tross alt et engelsk ord, og "middag" ville være et godt alternativ. På tysk bruker de ordet "Mittagessen" (middagsmat) om lunsj. Hvis "middag" kunne brukes om måltidet midt på dagen, hva skulle vi kunne kalle hovedmåltidet som de fleste spiser på ettermiddagen eller kvelden? Kanskje "dinér", som Ibsen bruker. "puh, – den dinér – det var et drøjt stykke arbejde" . (uttales "diné").  mat til middag - eget foto Utfordringen er at man ville bli oppfattet som noe av en snobb hvis man i fullt alvor brukte dette ordet! Når vi bruker ordet middag både om måltidet på kvelden og om tidspunktet midt på dagen, oppstår noen tvetydigheter. Hva betyr for eksempel "i går middag", e