Gå til hovedinnhold

Translate

Datamaskin - volve, elektronhjerne eller regnemaskin?

 Ord for datamaskin i alle verdens språk

Datamaskinen og kunstig intelligens er i ferd med å overta verden, og da passer det vel å se på hvilke ord ulike språk verden over bruker for datamaskin.

volve
illustrasjon av Louis Moe til Saxos Danmarkskrønike, 1898

Et av de kuleste er islandske tölva, som er avledet av «tall» og volve. En volve var en spåkone fra norrøn mytologi. Et passende ord i dag når google har blitt våre dagers orakel. Men pass på, volvene ble etterhvert forbundet med ondskapsfull svartekunst. Er det et omen for hva vi har i vente?

Det franske ordet ordinateur er avledet av et ord på Latin som (også) har den illevarslende betydningen "hersker". Mer om det ordet senere.

Computer

Det engelske ordet er computer, og siden det meste av utviklingen av datamaskinen har foregått i USA, er det ikke unaturlig at de fleste språk har tatt opp i seg det engelske ordet. Ordet har en latinsk opprinnelse og betyr "å regne". Ordet kontor har forresten samme opprinnelse, og kom til norsk og andre språk via middelalder-fransk "conter".

"Computer" har vært brukt siden lenge før datamaskinen ble oppfunnet. Det ble tidligere brukt om en person som utførte beregninger - første gang brukt av forfatteren Richard Braithwaite på 1600-tallet. Denne betydningen var fortsatt i bruk fram til 1950.

Som ord for en maskin som gjør beregninger var det første gang brukt i 1897, og det ble raskt brukt om de første datamaskinene som ble bygd på 1940-tallet.

Z4, en av de første datamaskinene
Z4, en av de første datamaskinene.
Museum i München. Foto: Clemens PFEIFFER (fra Wikimedia)

Språk som bruker ordet 'computer'

Disse språkene bruker ordet computer, skrevet på sitt eget skriftspråk:
  • Dansk: computer. (Dette var fantasiløst av våre skandinaviske brødre).
  • Nederlandsk: computer. (Afrikaans bruker ordet Rekenaar, men det har visst ikke ikke slått an i Nederland).
  • Polsk: komputer
  • Russisk: компьютер (komp'yuter)
  • Italiensk: computer
  • Spansk: computadora (spansk har også ordet ordenador som er inspirert av det franske ordet)
  • Portugisisk: computador
  • Litauisk: kompiuteris
  • Georgisk: კომპიუტერი (k’omp’iut’eri)
  • Tagalog: computer
  • Indonesisk: komputer
  • Thai: คอมพิวเตอร์  (Khxmphiwtexr)
  • Khmer: កុំព្យូទ័រ (kompyoutr)
  • Japansk: コンピューター  (Konpyūtā)
  • Koreansk: 컴퓨터  (keompyuteo)
  • Somali: kombuyuutar
  • Swahili: kompyuta
  • Amharisk: ኮምፒተር  (komipīteri)
  • Hindi: कंप्यूटर  (kampyootar)(Det indiske språket Marathi har et eget ord for datamaskin)

Data

Ordet data kommer fra Latin. Det er flertall av Datum som betyr "en gave". Men det er ikke datamaskinen som er en gave, men informasjonen som den prosesserer. Data er informasjon som er samlet inn og som kan analyseres – dette ordet er brukt i engelsk siden 1600-tallet. Om informasjon lagret på en datamaskin har det vært i bruk siden 1946.

Nusse - norsk datamaskin
Nusse - norsk datamaskin på Norsk Teknisk Museum.
Foto: Finn Larsen

Svensk

Vi har ordet "datamaskin" på norsk, og tidligere brukte man det også på svensk. Men svenskene har vært mer kreative enn oss.

De laget i 1969 ordet "dator" som inntil da ikke hadde eksistert. Dette var et initiativ fra Matematikmaskinnämnden, en nemnd som ble opprettet for å koordinere svensk forskning på datamaskiner. På den tiden ble datamaskiner kalt matematikkmaskiner i fagtekster, og elektronhjärnor i populærpressen. Ordet datamaskin var også i bruk. Nemnda anbefalte ordet dator etter mønster av traktor og doktor, som et mer håndterlig ord. Et annet språk har tatt opp det svenske ordet - Latvisk bruker også dator.

Fransk

Ordet ordinateur er et annet ord som ble konstruert. IBM i Frankrike konsulterte en litteratur-professor og introduserte ordet i 1955. De ville selvsagt ikke bruke det engelske ordet, og ordet for regnemaskin, calculateur, var allerede i bruk. 

Ordet er avledet fra et latinsk ord og betyr "den som setter ting i orden", "den som organiserer". Det latinske ordet kunne også bety hersker.

Spansk og Portugisisk har forsøkt å importere det franske ordet som ordenador, men det er visst ikke mye i bruk. Rumensk har også ordet ordinator.

Regnemaskin

Mange språk bruker et eget ord som betyr regnemaskin, det vil si et såkalt calque (oversettingslån) av "computer".

  • Tysk: Rechner - men de bruker også "computer"
  • Afrikaans: Rekenaar
  • Rumensk: calculator
  • Ungarsk: számítógép
  • Irsk: ríomhaire
  • Tsjekkisk: počítač
  • Serbisk: рачунар (računar)
  • Estisk: arvuti
  • Gresk: υπολογιστή (ypologistí)
  • Arabisk: alhasub
  • Tamil: கணினி  (kaṇiṉi)
  • Marathi: संगणक (sanganaka)
  • Hebraisk: מחשב (Machshev)

Nyord

I de følgende språkene er det laget nye kreative ord for datamaskin. Årstallet er når ordet ble laget.
  • Islandsk: tölva (1965). Av tala + völva - som betyr tall og volve, spåkonene fra norrøn mytologi
  • Finsk: tietokone - av tieto (data) og kone (maskin)
  • Færøyisk: teldur/telda – basert på ordet for å regne
  • Svensk: dator (1969) - av data og -or-endingen.
  • Fransk: ordinateur (1955). Fra latin, av å organisere, eller herske
  • Tyrkisk: bilgisayar. Av bilgi (informasjon) + say (å regne)
  • Kinesisk: 电脑 (1965) - diànnǎo - "elektrisk hjerne"
  • Vietnamesisk: máy vi tính - bokstavlig "maskin mikro regne"
Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Selvsentrering: Hvordan si "jeg"

På norsk har vi veldig mange dialektvarianter av pronomenet "jeg". Har andre språk i Europa slike variasjoner? Ja. For eksempel har svensk ja, jag, jau, og jå . Tysk har i ch, ech, aich, äich, Isch, I, og Ik , så det er hele 7 varianter. Men jeg tror ikke det er noen som har så mange som norsk.  Det morsomme er jo at ingen uttaler "jeg" slik som det skrives.  Jeg har klart å finne 13 ulike varianter, basert på ulike kilder:  æ, æg, æi, æig, eig, eg, e, i, ei, jæi, jæ, je, og jei. Nord-Norge I følge UiT sin  webside  om nordnorske dialekter så har vi 6 varianter bare i Nord-Norge: e -  Vefsn, Brønnøy, Salten, Værøy, Røst eg -  Ranamål, dialektar i Lofoten, Sør-Troms unntatt kysten, Nord-Troms æ, æg -  Vesterålen, Ofoten, kysten av Sør-Troms (sørsnippen av Tranøy kommune, Bjarkøy, Dyrøy, Ibestad, Harstad, Kvæfjord, Skånland). Forma æg blir oftast brukt emfatisk. æ -  Nord-Senja, mesteparten av Tromsø kommune og Balsfjord, Finnmark og alle bymål nord for Saltfjellet
Legg inn en kommentar
Les mer

Øl, alu, og bjórr (og noen flere ord)

 Øl har vært brygget siden de første sivilisasjonene. Men visste du at man på norrønt hadde fire ord som er relatert til øl? Øl ble spredt i Europa av germanske og keltiske stammer allerede 3000 år før Kristus. Den romerske historikeren Tacitus skriver at de germanske stammene brygget godt øl, og hadde en tendens til å feste og drikke seg fulle. Altså akkurat som i dag. Ølet ble brygget på bygg eller hvete, men kunne også inneholde frukt, krydder, og narkotiske urter. Humle ble ikke brukt på denne tiden, men einer og andre urter kunne bli brukt. Øl på gamlemåten, Lapin voiman på et marked i Turku Foto: Sami Brodkin 2016 Romerne kalte øl cervesia , et ord som kom fra det keltiske ordet *kurmi . Det vil si at de lærte om øl fra gallerne. Moderne irsk (som er et keltisk språk) har ordet coirm , som betyr "fest" eller "øl", men de har også ordet beoir , som kommer fra norrønt  bjórr . Engelske beer  har samme opphav: Det proto-germanske ordet var  *beuzą . Men bjórr  va
Legg inn en kommentar
Les mer

Talk about yourself: How to say "I" in Norwegian

 Norwegian has a lot of dialectal variation, and one way this is particulary apparent is in the many variants that exist for the pronoun "I". As we will see this word has 13 variants in Norwegian. And yes, you'll hear (most) of these variants when you travel around Norway! Why so many variants So what's the reason for all these variants? I think there are two reasons: Dialects are cool in Norway! We don't speak a national standard variety, but are proud of speaking our dialects Norwegian dialects originate from both Old West Norse and Old East Norse, or to say it another way: the boundary between those Old Norse variants divides present-day Norway. The mountain range dividing Norway in east and west has also divided the dialects into two main varieties. Other languages in Europe Other languages in Europe also have dialectal variants for the word "I", notably German, sporting about 7 variants: ich, ech, aich, äich, isch, i, and ick. Swedish has 4:  jag,
Legg inn en kommentar
Les mer