Ord for snø: mjell, skare, flukse

Hvilke språk har mange ord for snø? Inuit, eller samisk?

Og hva er lyden av snø som er kaldere enn 10 minus? Samisk har svaret. Men først, norske ord for snø. Hvor mange er det?

utsikt fra huset mitt

Nå i januar har vi mye snø i dette landet, og vi har mange ord for ulike typer snø, også i norsk. På denne nettsiden som har ligget ute siden 1998(!), har Ivar S. Ertesvåg laget en oversikt over alle tenkelige ord som finnes i norsk for snø. Det er flere enn du tror - minst 100, kanskje 300, avhengig av hvordan man teller.

Noen interessante ord vi har i norsk om snø. Antakeligvis kan du de fleste, men kanskje ikke alle:

flukser - store snøflak
snøfiller - store snøflak
snøkjerring - ekstra store snøflak
sludd, slette - vått snøfall
slaps - våt snø på bakken
kramsnø - fuktig snø (men ikke så fuktig som slaps). Kramsnø er 'snø som egner seg godt til å lage snømann av' (dvs ca 0 grader)
mjell - løs og tørr snø
kornsnø, borr - en kornete type gammel snø
hålke - glatt is og snø, på vei
skare - snø med hard overflate og løs under

Klisjeen om at 'Eskimoene har 50 ord for snø' er visstnok en myte. De har mange ord for snø, men det er mest på grunn av grammatikken som gjør at man kan lage mange ord ut av hver ordstamme.

Samisk har over 300 ord som beskriver snø. Se denne Nrk-reportasjen om Inger Marie Gaup Eiras forskning på samiske ord for snø. På bloggen 300xmuohta er noen av dem listet opp.

Samisk har kanskje verdensrekorden? Noen bra ord som vi ikke har på norsk, men som vi burde hatt:

Dálvváiduvvat - Når det plutselig kommer masse tykk snø, og det blir vinter.
Áidnet - Spor er nedsnødd, og du kan ikke se dem.
Časttas - Vinden har blåst snøen sånn at det har dannet seg tuer/bølger.
Deamaidit - Du hører når du går på snøen, dette skjer når temperaturen er lavere enn -10 grader.

"Deamaidit" har jeg opplevd flere ganger - kald snø lager en helt spesiell lyd, og jeg har savnet dette ordet!

At språk som har utviklet seg i nordlige strøk har mange snøord gir mening, men hva med språk i tropiske strøk? Hva skal disse språkene med ord for snø? De har det likevel:

Arabisk: thalj

Swahili: theluji (lånt fra arabisk)

Thai: H̄ima (fra Sanskrit)

Khmer: pril

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Selvsentrering: Hvordan si "jeg"

På norsk har vi veldig mange dialektvarianter av pronomenet "jeg". Har andre språk i Europa slike variasjoner? Ja. For eksempel har svensk ja, jag, jau, og jå . Tysk har i ch, ech, aich, äich, Isch, I, og Ik , så det er hele 7 varianter. Men jeg tror ikke det er noen som har så mange som norsk. Det morsomme er jo at ingen uttaler "jeg" slik som det skrives. Jeg har klart å finne 13 ulike varianter, basert på ulike kilder: æ, æg, æi, æig, eig, eg, e, i, ei, jæi, jæ, je, og jei. Nord-Norge I følge UiT sin webside om nordnorske dialekter så har vi 6 varianter bare i Nord-Norge: e - Vefsn, Brønnøy, Salten, Værøy, Røst eg - Ranamål, dialektar i Lofoten, Sør-Troms unntatt kysten, Nord-Troms æ, æg - Vesterålen, Ofoten, kysten av Sør-Troms (sørsnippen av Tranøy kommune, Bjarkøy, Dyrøy, Ibestad, Harstad, Kvæfjord, Skånland). Forma æg blir oftast brukt emfatisk. æ - Nord-Senja, mesteparten av Tromsø kommune og Balsfjord, Finnmark og alle bymål nord for Saltfjellet

Les mer

Øl, alu, og bjórr (og noen flere ord)

Øl har vært brygget siden de første sivilisasjonene. Men visste du at man på norrønt hadde fire ord som er relatert til øl? Øl ble spredt i Europa av germanske og keltiske stammer allerede 3000 år før Kristus. Den romerske historikeren Tacitus skriver at de germanske stammene brygget godt øl, og hadde en tendens til å feste og drikke seg fulle. Altså akkurat som i dag. Ølet ble brygget på bygg eller hvete, men kunne også inneholde frukt, krydder, og narkotiske urter. Humle ble ikke brukt på denne tiden, men einer og andre urter kunne bli brukt. Øl på gamlemåten, Lapin voiman på et marked i Turku Foto: Sami Brodkin 2016 Romerne kalte øl cervesia , et ord som kom fra det keltiske ordet *kurmi . Det vil si at de lærte om øl fra gallerne. Moderne irsk (som er et keltisk språk) har ordet coirm , som betyr "fest" eller "øl", men de har også ordet beoir , som kommer fra norrønt bjórr . Engelske beer har samme opphav: Det proto-germanske ordet var *beuzą . Men bjórr va

Les mer

Talk about yourself: How to say "I" in Norwegian

Norwegian has a lot of dialectal variation, and one way this is particulary apparent is in the many variants that exist for the pronoun "I". As we will see this word has 13 variants in Norwegian. And yes, you'll hear (most) of these variants when you travel around Norway! Why so many variants So what's the reason for all these variants? I think there are two reasons: Dialects are cool in Norway! We don't speak a national standard variety, but are proud of speaking our dialects Norwegian dialects originate from both Old West Norse and Old East Norse, or to say it another way: the boundary between those Old Norse variants divides present-day Norway. The mountain range dividing Norway in east and west has also divided the dialects into two main varieties. Other languages in Europe Other languages in Europe also have dialectal variants for the word "I", notably German, sporting about 7 variants: ich, ech, aich, äich, isch, i, and ick. Swedish has 4: jag,

Les mer

ordvandring

Søk i denne bloggen

Translate