Gå til hovedinnhold

Translate

Jul på alle verdens språk

 Hvilke navn brukes for "jul" i ulike språk?

Jul er en veldig gammel feiring. I før-kristen tid hadde man en midtvintersfest i forbindelse med at sola snudde, Festen hadde kanskje noe å gjøre med tanken om at man måtte blidgjøre gudene slik at sola skulle komme tilbake. 

Keiser Konstantin, den første kristne keiseren, innførte på 300-tallet feiringen av Jesu fødsel, og la den til vintersolhverv, som i romersk kalender var 25. desember.

I dag bruker vi på norsk og andre nordiske språk fremdeles det førkristne ordet jul, Det norrøne ordet var jól. Det er usikkert hva det kommer av.

I vikingtiden ble jul i følge Kong Håkon den Godes saga feiret på "hökunótt", som var 13. januar. Dette var en fest der folk samlest og feiret over flere dager.

Vikingskipmuseet

Språk som bruker ordet "Jul"

  • Norsk, svensk og dansk: jul
  • Nordsamisk: Juovllat
  • Estisk: Jõulud
  • Finsk: Joulu
  • Islandsk: Jól
  • Færøysk: Jól
  • og på engelsk: Yule

Latinske språk - natalis

Latinske språk bruker et ord avledet av det latinske ordet for fødsel - Natalis.

  • Spansk: Navidad – av sen-Latin nātīvitās
  • Fransk: Noël – fra latin nātālis
  • Katalansk: Nadal
  • Italiensk: Natale
  • Portugisisk: Natal
  • Irsk og Gælisk: Nollaig - opprinnelig avledet av Latin natalis.

Kristusmesse

  • Det engelske ordet "christmas" kommer fra gammelengelsk Crīstesmæsse, som var konstruert av det greske ordet Χριστός (khrīstós) og latinsk missa.
  • Nederlandsk bruker også dette ordet: Kerstmis (jul), og Kerstdagen (juledager eller juletid).

Engelsk har forresten et imponerede antall ord siden språket har tatt opp så mange låneord: I tillegg til "christmas" brukes jo også "Noel" (i sangen "the first Noel"), "Yuletide", og "Nativity".

Den hellige natten

  • Tyske Weinachten er et ord som betyr "den hellige natten" – weihen betyr å vie.
  • På tsjekkisk brukes ordet Vánoce, som er et låneord fra tysk.

Slaviske språk

Koliada eller Koleda er ordet for den førkristne midtvintersfesten i slaviske land. Dette ordet refererer i mange språk til gamle juletradisjoner. Men de fleste slaviske språk bruker et ord som betyr "Guds fødsel" for den kristne julen.

  • Polsk: Boże Narodzenie – Guds fødsel, men også Świąt som betyr helligdag
  • Russisk og bulgarsk: Pождество Христово ("Rozhdestvo Khristovo") – (Kristi) fødsel
  • Ukrainsk: Різдво Христове ("Rizdvo Khrystove")
  • Serbisk: Божић (Božić) – avledet av ordet for Gud 

Andre europeiske språk

  • Litauisk: Kalėdos - samme ord som slavisk "koleda", antar jeg.
  • Latvisk: Ziemassvētki  - betyr direkte oversatt "vinterfest"
  • Baskisk:  Eguberria - direkte oversatt "ny dag"
  • Ungarske Karácsony kommer kanskje av et gammelt bulgarsk ord for en midtvintersfest ved vintersolverv.
  • Rumensk: Crăciun - antakelig fra samme ord som det ungarske.
  • Gresk: Χριστούγεννα ("Christoúgenna"), Kristi fødsel.
Kong Håkon den gode tvinges til drikke øl av horn og spise hestelever i juleblotet på Mære. (Maleri av Peter Nicolai Arbo)

Jul i ikke-europiske språk

Dette var de fleste europeiske språkene. Det er ca 250 språk i Europa, og ca 7000 språk totalt i verden. I språk utenfor Europa trodde jeg først at man stort sett brukte det engelske "Christmas", siden dette er en europeisk feiring som siden har spredt seg til hele verden. Men det viser seg at det ikke er helt riktig.

Christmas

En god del språk bruker "christmas", slik som:

  • japansk: クリスマス kurisumasu
  • koreansk: 크리스마스 keuliseumaseu
  • thai: คริสต์มาส  Khris̄t̒mās̄
  • hindi: क्रिसमस  krisamas
  • kiswahili: Krismasi

Hebraisk og arabisk

Hebraisk og arabisk har lignende navn på høytiden, ord som betyr "fødselsdag":
  • arabisk: ʕīd al-mīlād
  • hebraisk: khag hamolád

Noël

Noen land med fransk kolonihistorie bruker "Noël":

  • Khmer: បុណ្យណូអែល  bonyanauel
  • Kirundi: Noheli

Søramerikanske språk

Det søramerikanske språket Quechua bruker Nawirat fra spansk, mens søramerikanske Guarani bruker et eget ord: Arareñói - oversatt som "Guds sønns fødsel".

Hellig fødsel

Andre språk som har laget et eget ord basert på fødsel:

  • Kinesisk: 圣诞节 (Shèngdàn jié) som betyr hellig fødsel.
  • Vietnamesisk: giáng sinh - hellig fødsel

Tilslutt Tagalog, som har en spesiell variant. Filippinene var lenge en spansk koloni, så de har lånt et ord fra spansk: Pasko, som kommer fra "pascua" (påske).

God jul!


Kilder

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Proto-germansk såpe

 Wīz waskamaz saipōmiz. I løpet av Romerrikets storhetstid kom mange ord inn i germanske språk fra latin. Men noen ord gikk motsatt vei. Jeg hørte nylig en podkast om proto-germansk ("A language I love", 15. juli), med vert Danny Bate og gjest Yoïn van Spijk, og det ble nevnt at ordet "såpe" er et ord som opprinnelig kom fra proto-germansk inn i latin, og har endt opp i mange språk. Setningen "Wīz waskamaz saipōmiz" betyr "Vi vasker oss med såpe". Antakelig ikke riktig, men et forsøk på å oversette til proto-germansk. "Saipōmiz" er instrumental-kasusen av "saipǭ" som betyr såpe. En annen forklaring på ordet er en historie om fjellet "Sapo" som skal ha gitt navnet på såpe til romerne, men denne er ikke sann. [se første kildehenvisning] Det er selvsagt interessant at de germanske stammene, som ble sett på som barbarer av Romerne, brukte såpe og kanskje lærte Romerne å lage det. Såpe er mye eldre enn tilbake til germane...

Sámi loanwords in Norwegian

 6th of february is the national day of the Sámi, and on this occasion I'm looking at Sámi words that have been loaned into Norwegian. Sami people. Karasjok. Eckersberg 1852 (from Wikipedia) There has been contact between Sámi and Norwegians for thousands of years. Being the minority language, there are many loanwords in Sámi from Norwegian. But what about the other way round? There are a few words that have been taken up in Norwegian. There is also influence from Sámi on the Northern dialects of Norwegian, something I don't go into here. Sámi loanwords Språkrådet (the Norwegian Language Council) has an  article  listing loanwords from Sámi. Here are known words loaned from Sámi into Norwegian: joik - a traditional form of song in Sámi culture. In Northern Sámi the song is actually called  luohti , and the act of singing is  juoigat kommag - shoes made from reindeer leather, from gáma, plural  gápmagat lavvo - the tent used by nomadic Sámi, from  l...