Hvilke navn brukes for "jul" i ulike språk?
Jul er en veldig gammel feiring. I før-kristen tid hadde man en midtvintersfest i forbindelse med at sola snudde, Festen hadde kanskje noe å gjøre med tanken om at man måtte blidgjøre gudene slik at sola skulle komme tilbake.
Keiser Konstantin, den første kristne keiseren, innførte på 300-tallet feiringen av Jesu fødsel, og la den til vintersolhverv, som i romersk kalender var 25. desember.
I dag bruker vi på norsk og andre nordiske språk fremdeles det førkristne ordet jul, Det norrøne ordet var jól. Det er usikkert hva det kommer av.
I vikingtiden ble jul i følge Kong Håkon den Godes saga feiret på "hökunótt", som var 13. januar. Dette var en fest der folk samlest og feiret over flere dager.
Vikingskipmuseet |
Språk som bruker ordet "Jul"
- Norsk, svensk og dansk: jul
- Nordsamisk: Juovllat
- Estisk: Jõulud
- Finsk: Joulu
- Islandsk: Jól
- Færøysk: Jól
- og på engelsk: Yule
Latinske språk - natalis
Latinske språk bruker et ord avledet av det latinske ordet for fødsel - Natalis.
- Spansk: Navidad – av sen-Latin nātīvitās
- Fransk: Noël – fra latin nātālis
- Katalansk: Nadal
- Italiensk: Natale
- Portugisisk: Natal
- Irsk og Gælisk: Nollaig - opprinnelig avledet av Latin natalis.
Kristusmesse
- Det engelske ordet "christmas" kommer fra gammelengelsk Crīstesmæsse, som var konstruert av det greske ordet Χριστός (khrīstós) og latinsk missa.
- Nederlandsk bruker også dette ordet: Kerstmis (jul), og Kerstdagen (juledager eller juletid).
Engelsk har forresten et imponerede antall ord siden språket har tatt opp så mange låneord: I tillegg til "christmas" brukes jo også "Noel" (i sangen "the first Noel"), "Yuletide", og "Nativity".
Den hellige natten
- Tyske Weinachten er et ord som betyr "den hellige natten" – weihen betyr å vie.
- På tsjekkisk brukes ordet Vánoce, som er et låneord fra tysk.
Slaviske språk
Koliada eller Koleda er ordet for den førkristne midtvintersfesten i slaviske land. Dette ordet refererer i mange språk til gamle juletradisjoner. Men de fleste slaviske språk bruker et ord som betyr "Guds fødsel" for den kristne julen.
- Polsk: Boże Narodzenie – Guds fødsel, men også Świąt som betyr helligdag
- Russisk og bulgarsk: Pождество Христово ("Rozhdestvo Khristovo") – (Kristi) fødsel
- Ukrainsk: Різдво Христове ("Rizdvo Khrystove")
- Serbisk: Божић (Božić) – avledet av ordet for Gud
Andre europeiske språk
- Litauisk: Kalėdos - samme ord som slavisk "koleda", antar jeg.
- Latvisk: Ziemassvētki - betyr direkte oversatt "vinterfest"
- Baskisk: Eguberria - direkte oversatt "ny dag"
- Ungarske Karácsony kommer kanskje av et gammelt bulgarsk ord for en midtvintersfest ved vintersolverv.
- Rumensk: Crăciun - antakelig fra samme ord som det ungarske.
- Gresk: Χριστούγεννα ("Christoúgenna"), Kristi fødsel.
Kong Håkon den gode tvinges til drikke øl av horn og spise hestelever i juleblotet på Mære. (Maleri av Peter Nicolai Arbo) |
Jul i ikke-europiske språk
Dette
var de fleste europeiske språkene. Det er ca 250 språk i Europa, og ca 7000 språk totalt i verden. I språk utenfor Europa trodde jeg først at man stort sett brukte det engelske "Christmas", siden dette er en europeisk feiring som siden har spredt seg til hele verden. Men det viser seg at det ikke er helt riktig.
Christmas
En god del språk bruker "christmas", slik som:
- japansk: クリスマス kurisumasu
- koreansk: 크리스마스 keuliseumaseu
- thai: คริสต์มาส Khris̄t̒mās̄
- hindi: क्रिसमस krisamas
- kiswahili: Krismasi
Hebraisk og arabisk
- arabisk: ʕīd al-mīlād
- hebraisk: khag hamolád
Noël
Noen land med fransk kolonihistorie bruker "Noël":
- Khmer: បុណ្យណូអែល bonyanauel
- Kirundi: Noheli
Søramerikanske språk
Det søramerikanske språket Quechua bruker Nawirat fra spansk, mens søramerikanske Guarani bruker et eget ord: Arareñói - oversatt som "Guds sønns fødsel".
Hellig fødsel
Andre språk som har laget et eget ord basert på fødsel:
- Kinesisk: 圣诞节 (Shèngdàn jié) som betyr hellig fødsel.
- Vietnamesisk: giáng sinh - hellig fødsel
Tilslutt Tagalog, som har en spesiell variant. Filippinene var lenge en spansk koloni, så de har lånt et ord fra spansk: Pasko, som kommer fra "pascua" (påske).
God jul!
Kommentarer
Legg inn en kommentar