Øl, alu, og bjórr (og noen flere ord)

Øl har vært brygget siden de første sivilisasjonene. Men visste du at man på norrønt hadde fire ord som er relatert til øl?

Øl ble spredt i Europa av germanske og keltiske stammer allerede 3000 år før Kristus.

Den romerske historikeren Tacitus skriver at de germanske stammene brygget godt øl, og hadde en tendens til å feste og drikke seg fulle. Altså akkurat som i dag.

Ølet ble brygget på bygg eller hvete, men kunne også inneholde frukt, krydder, og narkotiske urter. Humle ble ikke brukt på denne tiden, men einer og andre urter kunne bli brukt.

Øl på gamlemåten, Lapin voiman på et marked i Turku
Foto: Sami Brodkin 2016

Romerne kalte øl cervesia, et ord som kom fra det keltiske ordet *kurmi. Det vil si at de lærte om øl fra gallerne.

Moderne irsk (som er et keltisk språk) har ordet coirm, som betyr "fest" eller "øl", men de har også ordet beoir, som kommer fra norrønt bjórr. Engelske beer har samme opphav: Det proto-germanske ordet var *beuzą.

Men bjórr var ikke øl i moderne forstand; dette var en fruktvin brygget på honning og frukt. Det lignet altså på mjød. Ordet mjød - mjǫðr på norrønt - har vi helt fra proto-indoeuropeisk, der *médʰu betydde honning eller mjød.

Så hva med ordet øl (og ale på engelsk)?

Sekvensen alu (ᚨᛚᚢ) finnes på mange eldre runeinskripsjoner i hele Skandinavia. Blant annet står alu på Elgesem-steinen (fra 400-tallet) som ble funnet i en gravhaug nordvest for Sandefjord. Ordet betydde øl men kunne kanskje også ha en magisk eller religiøs betydning.

Elgesem-steinen

Kanskje fantes det en gammel religiøs seremoni der man drakk seg full på øl blandet med narkotiske urter?

I litauisk og latvisk brukes et ord for øl som er veldig likt, fremdeles i dag: alus. Dette er gamle ord som kommer fra proto-indoeuropeisk *h₂elut-. I engelsk har man ordet ale som brukes om de gamle typene øl som er gjæret ved romtemperatur.

Det norrøne ordet var ǫl (uttales "ål"), senere ble dette til øl. Språk der øl heter øl: Norsk, svensk, dansk, færøyisk, og islandsk.

På samisk er det vuola. Jeg har ikke funnet etymologien til det ordet. Kan det være et låneord fra norsk eller svensk øl, eller fra norrønt ǫl? Jeg gjetter på at det i stedet kommer fra alu, i likhet med finske olut.

Kilder

https://www.brewingnordic.com/farmhouse-ales/history-farmhouse-ales/

https://en.wikipedia.org/wiki/Beer

https://en.wiktionary.org/

https://en.wikipedia.org/wiki/Alu_(runic)

https://snl.no/Elgesem-steinen

https://denstoredanske.lex.dk/bjorr

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Jul på alle verdens språk

Hvilke navn brukes for "jul" i ulike språk? Jul er en veldig gammel feiring. I før-kristen tid hadde man en midtvintersfest i forbindelse med at sola snudde, Festen hadde kanskje noe å gjøre med tanken om at man måtte blidgjøre gudene slik at sola skulle komme tilbake. Keiser Konstantin, den første kristne keiseren, innførte på 300-tallet feiringen av Jesu fødsel, og la den til vintersolhverv, som i romersk kalender var 25. desember. I dag bruker vi på norsk og andre nordiske språk fremdeles det førkristne ordet jul , Det norrøne ordet var jól . Det er usikkert hva det kommer av. I vikingtiden ble jul i følge Kong Håkon den Godes saga feiret på "hökunótt", som var 13. januar. Dette var en fest der folk samlest og feiret over flere dager. Vikingskipmuseet Språk som bruker ordet "Jul" Norsk, svensk og dansk: jul Nordsamisk: Juovllat Estisk: Jõulud Finsk: Joulu Islandsk: Jól Færøysk: Jól og på engelsk: Yule Latinske språk - natalis Latinske språk ...

Les mer

Ord for snø: mjell, skare, flukse

Hvilke språk har mange ord for snø? Inuit, eller samisk? Og hva er lyden av snø som er kaldere enn 10 minus? Samisk har svaret. Men først, norske ord for snø. Hvor mange er det? utsikt fra huset mitt Nå i januar har vi mye snø i dette landet, og vi har mange ord for ulike typer snø, også i norsk. På denne nettsiden som har ligget ute siden 1998(!), har Ivar S. Ertesvåg laget en oversikt over alle tenkelige ord som finnes i norsk for snø. Det er flere enn du tror - minst 100, kanskje 300, avhengig av hvordan man teller. Noen interessante ord vi har i norsk om snø. Antakeligvis kan du de fleste, men kanskje ikke alle: flukser - store snøflak snøfiller - store snøflak snøkjerring - ekstra store snøflak sludd, slette - vått snøfall slaps - våt snø på bakken kramsnø - fuktig snø (men ikke så fuktig som slaps). Kramsnø er 'snø som egner seg godt til å lage snømann av' (dvs ca 0 grader) mjell - løs og tørr snø kornsnø, borr - en kornete type gammel snø hålke - gla...

Les mer

Proto-germansk såpe

Wīz waskamaz saipōmiz. I løpet av Romerrikets storhetstid kom mange ord inn i germanske språk fra latin. Men noen ord gikk motsatt vei. Jeg hørte nylig en podkast om proto-germansk ("A language I love", 15. juli), med vert Danny Bate og gjest Yoïn van Spijk, og det ble nevnt at ordet "såpe" er et ord som opprinnelig kom fra proto-germansk inn i latin, og har endt opp i mange språk. Setningen "Wīz waskamaz saipōmiz" betyr "Vi vasker oss med såpe". Antakelig ikke riktig, men et forsøk på å oversette til proto-germansk. "Saipōmiz" er instrumental-kasusen av "saipǭ" som betyr såpe. En annen forklaring på ordet er en historie om fjellet "Sapo" som skal ha gitt navnet på såpe til romerne, men denne er ikke sann. [se første kildehenvisning] Det er selvsagt interessant at de germanske stammene, som ble sett på som barbarer av Romerne, brukte såpe og kanskje lærte Romerne å lage det. Såpe er mye eldre enn tilbake til germane...

Les mer

ordvandring

Søk i denne bloggen

Translate