Gå til hovedinnhold

Translate

Middag: "puh, – den dinér – det var et drøjt stykke arbejde"

 Jeg har alltid syntes at ordet "middag" har blitt brukt feil. Når spiser du middag? Sannsynligvis ikke midt på dagen. Så burde vi finne et annet ord, og heller bruke dette ordet om måltidet midt på dagen, det vil si lunsj?

"Lunsj" er tross alt et engelsk ord, og "middag" ville være et godt alternativ. På tysk bruker de ordet "Mittagessen" (middagsmat) om lunsj.

Hvis "middag" kunne brukes om måltidet midt på dagen, hva skulle vi kunne kalle hovedmåltidet som de fleste spiser på ettermiddagen eller kvelden? Kanskje "dinér", som Ibsen bruker. "puh, – den dinér – det var et drøjt stykke arbejde". (uttales "diné"). 

bilde av middag
mat til middag - eget foto

Utfordringen er at man ville bli oppfattet som noe av en snobb hvis man i fullt alvor brukte dette ordet!

Når vi bruker ordet middag både om måltidet på kvelden og om tidspunktet midt på dagen, oppstår noen tvetydigheter. Hva betyr for eksempel "i går middag", eller "han vil selv komme herop henimod middag" (Ibsen mener midt på dagen).

Etter å ha undersøkt litt etymologi oppdaget jeg noe interessant. Måltider har en tendens til å bli forskjøvet til senere og senere på dagen.

Ta det engelske ordet dinner. Det kommer åpenbart fra fransk, som mange engelske ord gjør. På gammelt fransk var det disner, og da betydde det lunsj. På vulgær latin var det *disiūnō. Det betydde opprinnelig ordrett "å bryte fasten", altså det samme som engelsk "breakfast".

Så ordet dinner betydde opprinnelig det første måltidet på dagen, men så har måltidet blitt forskjøvet senere og senere på dagen. Den opprinnelige betydningen var dermed et måltid man spiste enda tidligere enn "midt på dagen".

Middag var i gamle dager likevel langt fra det første måltidet på dagen - man kunne ha to måltider før middag - dugurd kom inn som et måltid mellom frokosten og middag, i 10-tiden. Man stod tidlig opp på gårdene.

flatbrød
Dugurd: flatbrød var vanlig (fra wikimedia)

Også i russisk har noe av det samme skjedd som med ordet dinner. Der heter det ужин (uzhin), og dette betydde også opprinnelig et måltid midt på dagen. Fra proto-slavisk *jùgъ som betydde sør, fordi sola står i sør midt på dagen.

Finsk har på samme måte ordet päivällinen, fra päivä som betyr dag.

Det finnes forøvrig mange artige ord for måltider på norsk - bare sjekk siden til norsktradisjonsmat.no. I tillegg kommer dugurd egentlig av "dagverd", som et motstykke til "nattverd". Kanskje vi kunne bringe tilbake noen av de ordene.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Ord for snø: mjell, skare, flukse

 Hvilke språk har mange ord for snø? Inuit, eller samisk? Og hva er lyden av snø som er kaldere enn 10 minus? Samisk har svaret. Men først, norske ord for snø. Hvor mange er det? utsikt fra huset mitt Nå i januar har vi mye snø i dette landet, og vi har mange ord for ulike typer snø, også i norsk. På  denne nettsiden som har ligget ute siden 1998(!), har Ivar S. Ertesvåg laget en oversikt over alle tenkelige ord som finnes i norsk for snø. Det er flere enn du tror - minst 100, kanskje 300, avhengig av hvordan man teller. Noen interessante ord vi har i norsk om snø. Antakeligvis kan du de fleste, men kanskje ikke alle: flukser - store snøflak snøfiller  - store snøflak snøkjerring - ekstra store snøflak sludd, slette - vått snøfall slaps - våt snø på bakken kramsnø - fuktig snø (men ikke så fuktig som slaps). Kramsnø er 'snø som egner seg godt til å lage snømann av' (dvs ca 0 grader) mjell -  løs og tørr snø kornsnø, borr - en kornete type gammel snø hålke - gla...

Proto-germansk såpe

 Wīz waskamaz saipōmiz. I løpet av Romerrikets storhetstid kom mange ord inn i germanske språk fra latin. Men noen ord gikk motsatt vei. Jeg hørte nylig en podkast om proto-germansk ("A language I love", 15. juli), med vert Danny Bate og gjest Yoïn van Spijk, og det ble nevnt at ordet "såpe" er et ord som opprinnelig kom fra proto-germansk inn i latin, og har endt opp i mange språk. Setningen "Wīz waskamaz saipōmiz" betyr "Vi vasker oss med såpe". Antakelig ikke riktig, men et forsøk på å oversette til proto-germansk. "Saipōmiz" er instrumental-kasusen av "saipǭ" som betyr såpe. En annen forklaring på ordet er en historie om fjellet "Sapo" som skal ha gitt navnet på såpe til romerne, men denne er ikke sann. [se første kildehenvisning] Det er selvsagt interessant at de germanske stammene, som ble sett på som barbarer av Romerne, brukte såpe og kanskje lærte Romerne å lage det. Såpe er mye eldre enn tilbake til germane...