Gå til hovedinnhold

Translate

Fastelavn

 Hva betyr egentlig ordet "fastelavn"? Her kan du lese hva "fastelavn" betyr. Ordet "fastelavn" har denne betydningen. Les mer om fastelavn her.

(Google elsker artikler som svarer på spørsmål, derfor begynner mange artikler på denne måten.) 😁

Fastelavn er dagene før fastetiden, og ordet kommer fra middelnedertysk, som mange ord i norsk gjør. Det opprinnelige ordet var vastel-avent, ("faste-aften") og dette ble i svensk til fastlagen, og i dansk og norsk til fastelavn.

Fastelavnsris. Fra wikimedia (Marcus)

Fra Store norske leksikon:

Fastelavn var opprinnelig kvelden før askeonsdag. [...] Etter hvert ble fastelavn en betegnelse for en periode på tre festdager som innledet fasten, nemlig fastelavnssøndag, blåmandag og fetetirsdag.

Så fastelavn var opprinnelig tirsdagskvelden, siden fasten begynner onsdag, men ble etterhvert utvidet til 3 dager som begynner søndag. Morsomt at hver dag har et eget navn.

Fastelavns-feiring og karneval

I gamle dager var det større festligheter i løpet av disse dagene. Fasten er en katolsk tradisjon, så kirka forsøkte å avskaffe fastelavn-feiringen, men noen tradisjoner har overlevd helt til i dag.

I katolske land heter feiringen karneval (italiensk: carnevale, spansk: carnaval), og den varer en uke. Det er litt usikkert hva ordet karneval kommer av, men mest sannsynlig kommer det fra latin carnem levāre, "å fjerne kjøtt", siden man under fastetiden ikke spiste kjøtt. Men i en uke kunne man feste og fråtse. Jeg har litt sans for denne tankegangen - først overdådig festing, og så nøysomhet og bot og anger.

Faste

I fastetiden, som varer 40 dager, skulle man tradisjonelt avstå fra kjøtt, alkohol, og melkeprodukter. Man kunne spise brød og drikke vann. Det vil si, man kan spise vegansk i fastetiden. Søndager er unntatt fasten, slik at søndagene er ikke med i de 40 dagene.

Ordet "faste" ser ut til å være samme ordet som "fast", altså "å holde fast ved (religiøse pålegg)".

Ordet "fastelavn" finnes i noen tyske dialekter, som Fastelovend, og nederlandsk har ordet Vastenavond, rett og slett "faste-kvelden".


Kilder:

https://snl.no/fastelavn

https://snl.no/karneval

https://en.wiktionary.org/wiki/carnevale

https://en.wikipedia.org/wiki/Lent

https://naob.no/ordbok/faste_1

https://en.wikipedia.org/wiki/Fastelavn

Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Jul på alle verdens språk

 Hvilke navn brukes for "jul" i ulike språk? Jul er en veldig gammel feiring. I før-kristen tid hadde man en midtvintersfest i forbindelse med at sola snudde, Festen hadde kanskje noe å gjøre med tanken om at man måtte blidgjøre gudene slik at sola skulle komme tilbake.  Keiser Konstantin, den første kristne keiseren, innførte på 300-tallet feiringen av Jesu fødsel, og la den til vintersolhverv, som i romersk kalender var 25. desember. I dag bruker vi på norsk og andre nordiske språk fremdeles det førkristne ordet jul , Det norrøne ordet var jól . Det er usikkert hva det kommer av. I vikingtiden ble jul i følge Kong Håkon den Godes saga feiret på "hökunótt", som var 13. januar. Dette var en fest der folk samlest og feiret over flere dager. Vikingskipmuseet Språk som bruker ordet "Jul" Norsk, svensk og dansk: jul Nordsamisk: Juovllat Estisk: Jõulud Finsk: Joulu Islandsk: Jól Færøysk: Jól og på engelsk: Yule Latinske språk - natalis Latinske språk ...
Legg inn en kommentar
Les mer

Proto-germansk såpe

 Wīz waskamaz saipōmiz. I løpet av Romerrikets storhetstid kom mange ord inn i germanske språk fra latin. Men noen ord gikk motsatt vei. Jeg hørte nylig en podkast om proto-germansk ("A language I love", 15. juli), med vert Danny Bate og gjest Yoïn van Spijk, og det ble nevnt at ordet "såpe" er et ord som opprinnelig kom fra proto-germansk inn i latin, og har endt opp i mange språk. Setningen "Wīz waskamaz saipōmiz" betyr "Vi vasker oss med såpe". Antakelig ikke riktig, men et forsøk på å oversette til proto-germansk. "Saipōmiz" er instrumental-kasusen av "saipǭ" som betyr såpe. En annen forklaring på ordet er en historie om fjellet "Sapo" som skal ha gitt navnet på såpe til romerne, men denne er ikke sann. [se første kildehenvisning] Det er selvsagt interessant at de germanske stammene, som ble sett på som barbarer av Romerne, brukte såpe og kanskje lærte Romerne å lage det. Såpe er mye eldre enn tilbake til germane...
Legg inn en kommentar
Les mer

Ord for snø: mjell, skare, flukse

 Hvilke språk har mange ord for snø? Inuit, eller samisk? Og hva er lyden av snø som er kaldere enn 10 minus? Samisk har svaret. Men først, norske ord for snø. Hvor mange er det? utsikt fra huset mitt Nå i januar har vi mye snø i dette landet, og vi har mange ord for ulike typer snø, også i norsk. På  denne nettsiden som har ligget ute siden 1998(!), har Ivar S. Ertesvåg laget en oversikt over alle tenkelige ord som finnes i norsk for snø. Det er flere enn du tror - minst 100, kanskje 300, avhengig av hvordan man teller. Noen interessante ord vi har i norsk om snø. Antakeligvis kan du de fleste, men kanskje ikke alle: flukser - store snøflak snøfiller  - store snøflak snøkjerring - ekstra store snøflak sludd, slette - vått snøfall slaps - våt snø på bakken kramsnø - fuktig snø (men ikke så fuktig som slaps). Kramsnø er 'snø som egner seg godt til å lage snømann av' (dvs ca 0 grader) mjell -  løs og tørr snø kornsnø, borr - en kornete type gammel snø hålke - gla...
Legg inn en kommentar
Les mer