Gå til hovedinnhold

Translate

Fastelavn

 Hva betyr egentlig ordet "fastelavn"? Her kan du lese hva "fastelavn" betyr. Ordet "fastelavn" har denne betydningen. Les mer om fastelavn her.

(Google elsker artikler som svarer på spørsmål, derfor begynner mange artikler på denne måten.) 😁

Fastelavn er dagene før fastetiden, og ordet kommer fra middelnedertysk, som mange ord i norsk gjør. Det opprinnelige ordet var vastel-avent, ("faste-aften") og dette ble i svensk til fastlagen, og i dansk og norsk til fastelavn.

Fastelavnsris. Fra wikimedia (Marcus)

Fra Store norske leksikon:

Fastelavn var opprinnelig kvelden før askeonsdag. [...] Etter hvert ble fastelavn en betegnelse for en periode på tre festdager som innledet fasten, nemlig fastelavnssøndag, blåmandag og fetetirsdag.

Så fastelavn var opprinnelig tirsdagskvelden, siden fasten begynner onsdag, men ble etterhvert utvidet til 3 dager som begynner søndag. Morsomt at hver dag har et eget navn.

Fastelavns-feiring og karneval

I gamle dager var det større festligheter i løpet av disse dagene. Fasten er en katolsk tradisjon, så kirka forsøkte å avskaffe fastelavn-feiringen, men noen tradisjoner har overlevd helt til i dag.

I katolske land heter feiringen karneval (italiensk: carnevale, spansk: carnaval), og den varer en uke. Det er litt usikkert hva ordet karneval kommer av, men mest sannsynlig kommer det fra latin carnem levāre, "å fjerne kjøtt", siden man under fastetiden ikke spiste kjøtt. Men i en uke kunne man feste og fråtse. Jeg har litt sans for denne tankegangen - først overdådig festing, og så nøysomhet og bot og anger.

Faste

I fastetiden, som varer 40 dager, skulle man tradisjonelt avstå fra kjøtt, alkohol, og melkeprodukter. Man kunne spise brød og drikke vann. Det vil si, man kan spise vegansk i fastetiden. Søndager er unntatt fasten, slik at søndagene er ikke med i de 40 dagene.

Ordet "faste" ser ut til å være samme ordet som "fast", altså "å holde fast ved (religiøse pålegg)".

Ordet "fastelavn" finnes i noen tyske dialekter, som Fastelovend, og nederlandsk har ordet Vastenavond, rett og slett "faste-kvelden".


Kilder:

https://snl.no/fastelavn

https://snl.no/karneval

https://en.wiktionary.org/wiki/carnevale

https://en.wikipedia.org/wiki/Lent

https://naob.no/ordbok/faste_1

https://en.wikipedia.org/wiki/Fastelavn

Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Selvsentrering: Hvordan si "jeg"

På norsk har vi veldig mange dialektvarianter av pronomenet "jeg". Har andre språk i Europa slike variasjoner? Ja. For eksempel har svensk ja, jag, jau, og jå . Tysk har i ch, ech, aich, äich, Isch, I, og Ik , så det er hele 7 varianter. Men jeg tror ikke det er noen som har så mange som norsk.  Det morsomme er jo at ingen uttaler "jeg" slik som det skrives.  Jeg har klart å finne 13 ulike varianter, basert på ulike kilder:  æ, æg, æi, æig, eig, eg, e, i, ei, jæi, jæ, je, og jei. Nord-Norge I følge UiT sin  webside  om nordnorske dialekter så har vi 6 varianter bare i Nord-Norge: e -  Vefsn, Brønnøy, Salten, Værøy, Røst eg -  Ranamål, dialektar i Lofoten, Sør-Troms unntatt kysten, Nord-Troms æ, æg -  Vesterålen, Ofoten, kysten av Sør-Troms (sørsnippen av Tranøy kommune, Bjarkøy, Dyrøy, Ibestad, Harstad, Kvæfjord, Skånland). Forma æg blir oftast brukt emfatisk. æ -  Nord-Senja, mesteparten av Tromsø kommune og Balsfjord, Finnmark og alle bymål nord for Saltfjellet
Legg inn en kommentar
Les mer

Øl, alu, og bjórr (og noen flere ord)

 Øl har vært brygget siden de første sivilisasjonene. Men visste du at man på norrønt hadde fire ord som er relatert til øl? Øl ble spredt i Europa av germanske og keltiske stammer allerede 3000 år før Kristus. Den romerske historikeren Tacitus skriver at de germanske stammene brygget godt øl, og hadde en tendens til å feste og drikke seg fulle. Altså akkurat som i dag. Ølet ble brygget på bygg eller hvete, men kunne også inneholde frukt, krydder, og narkotiske urter. Humle ble ikke brukt på denne tiden, men einer og andre urter kunne bli brukt. Øl på gamlemåten, Lapin voiman på et marked i Turku Foto: Sami Brodkin 2016 Romerne kalte øl cervesia , et ord som kom fra det keltiske ordet *kurmi . Det vil si at de lærte om øl fra gallerne. Moderne irsk (som er et keltisk språk) har ordet coirm , som betyr "fest" eller "øl", men de har også ordet beoir , som kommer fra norrønt  bjórr . Engelske beer  har samme opphav: Det proto-germanske ordet var  *beuzą . Men bjórr  va
Legg inn en kommentar
Les mer

Talk about yourself: How to say "I" in Norwegian

 Norwegian has a lot of dialectal variation, and one way this is particulary apparent is in the many variants that exist for the pronoun "I". As we will see this word has 13 variants in Norwegian. And yes, you'll hear (most) of these variants when you travel around Norway! Why so many variants So what's the reason for all these variants? I think there are two reasons: Dialects are cool in Norway! We don't speak a national standard variety, but are proud of speaking our dialects Norwegian dialects originate from both Old West Norse and Old East Norse, or to say it another way: the boundary between those Old Norse variants divides present-day Norway. The mountain range dividing Norway in east and west has also divided the dialects into two main varieties. Other languages in Europe Other languages in Europe also have dialectal variants for the word "I", notably German, sporting about 7 variants: ich, ech, aich, äich, isch, i, and ick. Swedish has 4:  jag,
Legg inn en kommentar
Les mer