Gå til hovedinnhold

Translate

Appelsinens mange vandringer

 Det er sesong for appelsiner. Men hvorfor heter det "appelsin", hvorfor er det "orange" på engelsk, og hva kom først, fargen eller frukten? Ordet appelsin har en interessant historie, og den gjenspeiler historien til frukten. Stay tuned. 

Valencia-appelsin
Valencia-appelsin. Foto: A. Barra, CC BY-SA 4.0

Maurerne: appelsinvandring 1

Gibralter, år 711: Maurerne krysser over fra Nord-Afrika og erobrer Spania. (Spania var på den tiden kontrollert av en germansk stamme, Visigotere). De skulle bli der helt til de ble "kastet ut" i 1492, og påvirkningen på spansk (og europeisk) kultur var enorm.

Blant de mange matvarene de tok med seg var appelsinen. Mauriske herskere plantet appelsintrær som dekorasjon, og appelsinen ble brukt som medisin og til å lage sukkertøy. Denne appelsinen var ikke den moderne søte varianten - dette var en variant som var bitter og sur på smak. Disse trærne med bitter appelsin kan du fortsatt se i Valencia.

Maurere
Illustrasjon fra 'Cantigas de Santa Maria'

I Romerriket hadde man ikke appelsiner, men det var mulig å få tak i sitroner importert fra Persia, noe som var et statussymbol.

Ordvandring

Appelsinen oppstod i et område som dekker Sør-Kina, Nordøst-India, og Myanmar. Fra India må den ha kommet til Persia, og så ha blitt vanlig i det islamske imperiet.

Ordet orange (og naranja på spansk) kan spores tilbake til et dravidisk språk i India, kanskje Tamil நாரம் (nāram). Så ble det tatt opp i Sanskrit som नारङ्ग (nāraṅga eller nagrungo), i betydningen appelsin-tre. Dette er fremdeles over 1000 år før vår tidsregning, da Sanskrit fortsatt var et levende språk.

I persisk ble ordet til نارنگ (nārang). Det ble tatt opp i arabisk som ⁧نَارَنْج⁩ (nāranj), og dette er ordet som fortsatt brukes på spansk - naranja.

I italiensk og fransk forsvant n-en i begynnelsen av ordet, fordi den ble oppfattet som del av artikkelen - det ble un' arancia istedet for un narancia. I provencalsk ble det auranja og i gammel fransk orenge.

I forbifarten vil jeg nevne ordet fersken, som har samme opprinnelse som engelske peach, nemlig fra Latin persica (persisk frukt). Denne frukten var imidlertid også opprinnelig kultivert i Kina.

Fargevandring: oransje

Fargen oransje ble oppkalt etter frukten, og kanskje var det først med appelsinen at man fikk bruk for et navn på denne fargen. Det er ikke så mye annet som er oransje i naturen. Gulrøtter hadde hittil vært gule eller hvite, men nå fikk man også fram oransje gulrøtter gjennom krysning av ulike typer. Med en ny farge så fikk man kanskje et behov for flere ting med denne fargen?

Appelsinvandring 2

Men hvorfor kaller vi den appelsin på norsk? Her kommer den andre del av historien.

Den søte appelsinen ble dyrket fram i Kina, og er nevnt første gang i 314 F.KR. Men den kom ikke til Europa før portugiserne tok den med seg på 1500-tallet.

Når man nå hadde to varianter i Europa, ble den nye varianten kalt pomme de Sine (eple fra Kina) i motsetning til pomme d'orenge, som var brukt på den bitre typen. Både den bitre appelsinen og den søte er ulike krysninger av mandarin og pomelo.

I nederlandsk og i tyske språk laget man en såkalt calque (oversettingslån) av pomme de sine, som da ble Sinaasappel, Apfelsine, og Appelsin i plattysk. Altså "kinesisk eple".

Burtuqala

Siden den nye søte typen spredte seg til Europa fra Portugal, ble denne frukten kalt "Portugal" i noen språk, for eksempel i albansk, i rumensk, i gresk, og i arabisk. Ironisk at araberne, som var de første som brakte appelsinen til Europa, nå kaller appelsin burtuqala.


Kilder

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Ord for snø: mjell, skare, flukse

 Hvilke språk har mange ord for snø? Inuit, eller samisk? Og hva er lyden av snø som er kaldere enn 10 minus? Samisk har svaret. Men først, norske ord for snø. Hvor mange er det? utsikt fra huset mitt Nå i januar har vi mye snø i dette landet, og vi har mange ord for ulike typer snø, også i norsk. På  denne nettsiden som har ligget ute siden 1998(!), har Ivar S. Ertesvåg laget en oversikt over alle tenkelige ord som finnes i norsk for snø. Det er flere enn du tror - minst 100, kanskje 300, avhengig av hvordan man teller. Noen interessante ord vi har i norsk om snø. Antakeligvis kan du de fleste, men kanskje ikke alle: flukser - store snøflak snøfiller  - store snøflak snøkjerring - ekstra store snøflak sludd, slette - vått snøfall slaps - våt snø på bakken kramsnø - fuktig snø (men ikke så fuktig som slaps). Kramsnø er 'snø som egner seg godt til å lage snømann av' (dvs ca 0 grader) mjell -  løs og tørr snø kornsnø, borr - en kornete type gammel snø hålke - gla...

Middag: "puh, – den dinér – det var et drøjt stykke arbejde"

 Jeg har alltid syntes at ordet "middag" har blitt brukt feil. Når spiser du middag? Sannsynligvis ikke midt på dagen. Så burde vi finne et annet ord, og heller bruke dette ordet om måltidet midt på dagen, det vil si lunsj? "Lunsj" er tross alt et engelsk ord, og "middag" ville være et godt alternativ. På tysk bruker de ordet "Mittagessen" (middagsmat) om lunsj. Hvis "middag" kunne brukes om måltidet midt på dagen, hva skulle vi kunne kalle hovedmåltidet som de fleste spiser på ettermiddagen eller kvelden? Kanskje "dinér", som Ibsen bruker. "puh, – den dinér – det var et drøjt stykke arbejde" . (uttales "diné").  mat til middag - eget foto Utfordringen er at man ville bli oppfattet som noe av en snobb hvis man i fullt alvor brukte dette ordet! Når vi bruker ordet middag både om måltidet på kvelden og om tidspunktet midt på dagen, oppstår noen tvetydigheter. Hva betyr for eksempel "i går middag", e...

Proto-germansk såpe

 Wīz waskamaz saipōmiz. I løpet av Romerrikets storhetstid kom mange ord inn i germanske språk fra latin. Men noen ord gikk motsatt vei. Jeg hørte nylig en podkast om proto-germansk ("A language I love", 15. juli), med vert Danny Bate og gjest Yoïn van Spijk, og det ble nevnt at ordet "såpe" er et ord som opprinnelig kom fra proto-germansk inn i latin, og har endt opp i mange språk. Setningen "Wīz waskamaz saipōmiz" betyr "Vi vasker oss med såpe". Antakelig ikke riktig, men et forsøk på å oversette til proto-germansk. "Saipōmiz" er instrumental-kasusen av "saipǭ" som betyr såpe. En annen forklaring på ordet er en historie om fjellet "Sapo" som skal ha gitt navnet på såpe til romerne, men denne er ikke sann. [se første kildehenvisning] Det er selvsagt interessant at de germanske stammene, som ble sett på som barbarer av Romerne, brukte såpe og kanskje lærte Romerne å lage det. Såpe er mye eldre enn tilbake til germane...