Gå til hovedinnhold

Translate

Appelsinens mange vandringer

 Det er sesong for appelsiner. Men hvorfor heter det "appelsin", hvorfor er det "orange" på engelsk, og hva kom først, fargen eller frukten? Ordet appelsin har en interessant historie, og den gjenspeiler historien til frukten. Stay tuned. 

Valencia-appelsin
Valencia-appelsin. Foto: A. Barra, CC BY-SA 4.0

Maurerne: appelsinvandring 1

Gibralter, år 711: Maurerne krysser over fra Nord-Afrika og erobrer Spania. (Spania var på den tiden kontrollert av en germansk stamme, Visigotere). De skulle bli der helt til de ble "kastet ut" i 1492, og påvirkningen på spansk (og europeisk) kultur var enorm.

Blant de mange matvarene de tok med seg var appelsinen. Mauriske herskere plantet appelsintrær som dekorasjon, og appelsinen ble brukt som medisin og til å lage sukkertøy. Denne appelsinen var ikke den moderne søte varianten - dette var en variant som var bitter og sur på smak. Disse trærne med bitter appelsin kan du fortsatt se i Valencia.

Maurere
Illustrasjon fra 'Cantigas de Santa Maria'

I Romerriket hadde man ikke appelsiner, men det var mulig å få tak i sitroner importert fra Persia, noe som var et statussymbol.

Ordvandring

Appelsinen oppstod i et område som dekker Sør-Kina, Nordøst-India, og Myanmar. Fra India må den ha kommet til Persia, og så ha blitt vanlig i det islamske imperiet.

Ordet orange (og naranja på spansk) kan spores tilbake til et dravidisk språk i India, kanskje Tamil நாரம் (nāram). Så ble det tatt opp i Sanskrit som नारङ्ग (nāraṅga eller nagrungo), i betydningen appelsin-tre. Dette er fremdeles over 1000 år før vår tidsregning, da Sanskrit fortsatt var et levende språk.

I persisk ble ordet til نارنگ (nārang). Det ble tatt opp i arabisk som ⁧نَارَنْج⁩ (nāranj), og dette er ordet som fortsatt brukes på spansk - naranja.

I italiensk og fransk forsvant n-en i begynnelsen av ordet, fordi den ble oppfattet som del av artikkelen - det ble un' arancia istedet for un narancia. I provencalsk ble det auranja og i gammel fransk orenge.

I forbifarten vil jeg nevne ordet fersken, som har samme opprinnelse som engelske peach, nemlig fra Latin persica (persisk frukt). Denne frukten var imidlertid også opprinnelig kultivert i Kina.

Fargevandring: oransje

Fargen oransje ble oppkalt etter frukten, og kanskje var det først med appelsinen at man fikk bruk for et navn på denne fargen. Det er ikke så mye annet som er oransje i naturen. Gulrøtter hadde hittil vært gule eller hvite, men nå fikk man også fram oransje gulrøtter gjennom krysning av ulike typer. Med en ny farge så fikk man kanskje et behov for flere ting med denne fargen?

Appelsinvandring 2

Men hvorfor kaller vi den appelsin på norsk? Her kommer den andre del av historien.

Den søte appelsinen ble dyrket fram i Kina, og er nevnt første gang i 314 F.KR. Men den kom ikke til Europa før portugiserne tok den med seg på 1500-tallet.

Når man nå hadde to varianter i Europa, ble den nye varianten kalt pomme de Sine (eple fra Kina) i motsetning til pomme d'orenge, som var brukt på den bitre typen. Både den bitre appelsinen og den søte er ulike krysninger av mandarin og pomelo.

I nederlandsk og i tyske språk laget man en såkalt calque (oversettingslån) av pomme de sine, som da ble Sinaasappel, Apfelsine, og Appelsin i plattysk. Altså "kinesisk eple".

Burtuqala

Siden den nye søte typen spredte seg til Europa fra Portugal, ble denne frukten kalt "Portugal" i noen språk, for eksempel i albansk, i rumensk, i gresk, og i arabisk. Ironisk at araberne, som var de første som brakte appelsinen til Europa, nå kaller appelsin burtuqala.


Kilder

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Selvsentrering: Hvordan si "jeg"

På norsk har vi veldig mange dialektvarianter av pronomenet "jeg". Har andre språk i Europa slike variasjoner? Ja. For eksempel har svensk ja, jag, jau, og jå . Tysk har i ch, ech, aich, äich, Isch, I, og Ik , så det er hele 7 varianter. Men jeg tror ikke det er noen som har så mange som norsk.  Det morsomme er jo at ingen uttaler "jeg" slik som det skrives.  Jeg har klart å finne 13 ulike varianter, basert på ulike kilder:  æ, æg, æi, æig, eig, eg, e, i, ei, jæi, jæ, je, og jei. Nord-Norge I følge UiT sin  webside  om nordnorske dialekter så har vi 6 varianter bare i Nord-Norge: e -  Vefsn, Brønnøy, Salten, Værøy, Røst eg -  Ranamål, dialektar i Lofoten, Sør-Troms unntatt kysten, Nord-Troms æ, æg -  Vesterålen, Ofoten, kysten av Sør-Troms (sørsnippen av Tranøy kommune, Bjarkøy, Dyrøy, Ibestad, Harstad, Kvæfjord, Skånland). Forma æg blir oftast brukt emfatisk. æ -  Nord-Senja, mesteparten av Tromsø kommune og Balsfjord, Finnmark og alle bymål nord for Saltfjellet

Øl, alu, og bjórr (og noen flere ord)

 Øl har vært brygget siden de første sivilisasjonene. Men visste du at man på norrønt hadde fire ord som er relatert til øl? Øl ble spredt i Europa av germanske og keltiske stammer allerede 3000 år før Kristus. Den romerske historikeren Tacitus skriver at de germanske stammene brygget godt øl, og hadde en tendens til å feste og drikke seg fulle. Altså akkurat som i dag. Ølet ble brygget på bygg eller hvete, men kunne også inneholde frukt, krydder, og narkotiske urter. Humle ble ikke brukt på denne tiden, men einer og andre urter kunne bli brukt. Øl på gamlemåten, Lapin voiman på et marked i Turku Foto: Sami Brodkin 2016 Romerne kalte øl cervesia , et ord som kom fra det keltiske ordet *kurmi . Det vil si at de lærte om øl fra gallerne. Moderne irsk (som er et keltisk språk) har ordet coirm , som betyr "fest" eller "øl", men de har også ordet beoir , som kommer fra norrønt  bjórr . Engelske beer  har samme opphav: Det proto-germanske ordet var  *beuzą . Men bjórr  va

Talk about yourself: How to say "I" in Norwegian

 Norwegian has a lot of dialectal variation, and one way this is particulary apparent is in the many variants that exist for the pronoun "I". As we will see this word has 13 variants in Norwegian. And yes, you'll hear (most) of these variants when you travel around Norway! Why so many variants So what's the reason for all these variants? I think there are two reasons: Dialects are cool in Norway! We don't speak a national standard variety, but are proud of speaking our dialects Norwegian dialects originate from both Old West Norse and Old East Norse, or to say it another way: the boundary between those Old Norse variants divides present-day Norway. The mountain range dividing Norway in east and west has also divided the dialects into two main varieties. Other languages in Europe Other languages in Europe also have dialectal variants for the word "I", notably German, sporting about 7 variants: ich, ech, aich, äich, isch, i, and ick. Swedish has 4:  jag,