Gå til hovedinnhold

Translate

Sámi loanwords in Norwegian

 6th of february is the national day of the Sámi, and on this occasion I'm looking at Sámi words that have been loaned into Norwegian.

Sami people
Sami people. Karasjok. Eckersberg 1852 (from Wikipedia)

There has been contact between Sámi and Norwegians for thousands of years. Being the minority language, there are many loanwords in Sámi from Norwegian. But what about the other way round? There are a few words that have been taken up in Norwegian. There is also influence from Sámi on the Northern dialects of Norwegian, something I don't go into here.

Sámi loanwords

Språkrådet (the Norwegian Language Council) has an article listing loanwords from Sámi. Here are known words loaned from Sámi into Norwegian:

  • joik - a traditional form of song in Sámi culture. In Northern Sámi the song is actually called luohti, and the act of singing is juoigat
  • kommag - shoes made from reindeer leather, from gáma, plural gápmagat
  • lavvo - the tent used by nomadic Sámi, from lávvu
  • tundra - also used in English, a type of arctic landscape, it comes to us through Russian from a Sami language on the Kola peninsula in Russia, from tūndar in Kildin Sámi
  • pulk - in Norwegian this means "an enclosed sled pulled by a skier", while originally in Sámi this meant a sled pulled by reindeer
  • pesk - a fur coat, from Sámi beaska
  • noaide - a shaman who could come in contact with the spirits
  • stallo - an evil spirit, in Sámi stállu

Sámi cuisine

In addition to these loanwords that are mentioned in many Norwegian articles, there is one more that is in regular use in Norwegian:
  • Bidos - a dish with reindeer meat, vegetables and potatoes.

Something foxy

This article mentions that the word for fox in Norwegian, "rev", could have come from Sámi. The argument is that Norwegians would buy fox pelt from the Sámi. In that case it must have been loaned already into Old Norse. In Old Norse it was refr. In Finnish (a related language) it's repo, and in Sámi rieban.

It seems likely as the word doesn't appear in other Germanic languages: the English fox, German Fuchs, and Dutch Vos, all similar to each other, is clearly another word. This article discusses the etymologi of refr and fox at length. It mentions that there was also the word fóa in Old Norse, and that the Gothic for fox was fauho - both similar to fox.

So I put the word "rev" on the list:

  • rev - rieban in Northern Sámi

Sámi names on the map

In addition, there are a lot of Sámi toponyms, place names, in Northern Norway. Some examples:
  • The town Karasjok, after Sámi Kárášjohka, where johka means river.
  • The village Skáidi, which is a Sámi word for "land between two rivers that are merging"
  • The place Hjemmeluft, a Norwegian variant of the original Sámi Jiemmaluovta (Northern Sámi Jiepmaluokta) where luokta means bay). This one is funny as luft means "air" in Norwegian.
  • Many place names ending with -várri (mountain) and -jávri (lake)

Sources

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Ord for snø: mjell, skare, flukse

 Hvilke språk har mange ord for snø? Inuit, eller samisk? Og hva er lyden av snø som er kaldere enn 10 minus? Samisk har svaret. Men først, norske ord for snø. Hvor mange er det? utsikt fra huset mitt Nå i januar har vi mye snø i dette landet, og vi har mange ord for ulike typer snø, også i norsk. På  denne nettsiden som har ligget ute siden 1998(!), har Ivar S. Ertesvåg laget en oversikt over alle tenkelige ord som finnes i norsk for snø. Det er flere enn du tror - minst 100, kanskje 300, avhengig av hvordan man teller. Noen interessante ord vi har i norsk om snø. Antakeligvis kan du de fleste, men kanskje ikke alle: flukser - store snøflak snøfiller  - store snøflak snøkjerring - ekstra store snøflak sludd, slette - vått snøfall slaps - våt snø på bakken kramsnø - fuktig snø (men ikke så fuktig som slaps). Kramsnø er 'snø som egner seg godt til å lage snømann av' (dvs ca 0 grader) mjell -  løs og tørr snø kornsnø, borr - en kornete type gammel snø hålke - gla...

Middag: "puh, – den dinér – det var et drøjt stykke arbejde"

 Jeg har alltid syntes at ordet "middag" har blitt brukt feil. Når spiser du middag? Sannsynligvis ikke midt på dagen. Så burde vi finne et annet ord, og heller bruke dette ordet om måltidet midt på dagen, det vil si lunsj? "Lunsj" er tross alt et engelsk ord, og "middag" ville være et godt alternativ. På tysk bruker de ordet "Mittagessen" (middagsmat) om lunsj. Hvis "middag" kunne brukes om måltidet midt på dagen, hva skulle vi kunne kalle hovedmåltidet som de fleste spiser på ettermiddagen eller kvelden? Kanskje "dinér", som Ibsen bruker. "puh, – den dinér – det var et drøjt stykke arbejde" . (uttales "diné").  mat til middag - eget foto Utfordringen er at man ville bli oppfattet som noe av en snobb hvis man i fullt alvor brukte dette ordet! Når vi bruker ordet middag både om måltidet på kvelden og om tidspunktet midt på dagen, oppstår noen tvetydigheter. Hva betyr for eksempel "i går middag", e...

Proto-germansk såpe

 Wīz waskamaz saipōmiz. I løpet av Romerrikets storhetstid kom mange ord inn i germanske språk fra latin. Men noen ord gikk motsatt vei. Jeg hørte nylig en podkast om proto-germansk ("A language I love", 15. juli), med vert Danny Bate og gjest Yoïn van Spijk, og det ble nevnt at ordet "såpe" er et ord som opprinnelig kom fra proto-germansk inn i latin, og har endt opp i mange språk. Setningen "Wīz waskamaz saipōmiz" betyr "Vi vasker oss med såpe". Antakelig ikke riktig, men et forsøk på å oversette til proto-germansk. "Saipōmiz" er instrumental-kasusen av "saipǭ" som betyr såpe. En annen forklaring på ordet er en historie om fjellet "Sapo" som skal ha gitt navnet på såpe til romerne, men denne er ikke sann. [se første kildehenvisning] Det er selvsagt interessant at de germanske stammene, som ble sett på som barbarer av Romerne, brukte såpe og kanskje lærte Romerne å lage det. Såpe er mye eldre enn tilbake til germane...