Gå til hovedinnhold

Translate

Talk about yourself: How to say "I" in Norwegian

 Norwegian has a lot of dialectal variation, and one way this is particulary apparent is in the many variants that exist for the pronoun "I". This word has 13 variants in Norwegian: æ, æg, æi, æig, eig, eg, e, i, ei, jæi, jæ, je, and jei.

And yes, you'll hear (most) of these variants when you travel around Norway!

Why so many variants

So what's the reason for all these variants? I think there are two reasons:

  1. Dialects are cool in Norway! We don't speak a national standard variety, but are proud of speaking our dialects
  2. Norwegian dialects originate from both Old West Norse and Old East Norse, or to say it another way: the boundary between those Old Norse variants divides present-day Norway. The mountain range dividing Norway in east and west has also divided the dialects into two main varieties.

Other languages in Europe

Other languages in Europe also have dialectal variants for the word "I", notably German, sporting about 7 variants: ich, ech, aich, äich, isch, i, and ick.

Swedish has 4: jag, ja, jau, and jå.

Old Norse 

The Old Norse form was ek, inherited from Proto-Germanic *ek. Old East Norse developed iak, and this became Danish and Norwegian jeg, and the Swedish jag.

The change to iak followed a regular sound change in Old East Norse. But I think it's interesting that the Proto-Slavic pronoun had a similar change: *(j)ãzъ which developed from Proto-Baltic-Slavic *ēź-, adding an initial "j". So most of the Slavic languages today have ja which (coincidentally?) is the same as the Swedish form ja. A coincidence? Maybe Old East Norse people had contact with the Slavic people and they influenced each other?

The 5 main dialectal areas in Norway

So the dialects in Norway fall into either the Western or the Eastern main "buckets" - they developed the pronoun from either Old West Norse (ek) or Old East Norse (iak). In addition we can separate out the Northern dialects that are quite distinct from the other Western variants because of the geographical distance. We have the Trønder dialect, which is in the middle of Norway where these three main variants meet. We also have the Southern dialects on the coast from Risør to Lindesnes, with influence from east and west and also from Danish.
map of use of the pronoun SNL.no
SNL.no: Skjekkeland 2015 / Christiansen 1969 Lisens: CC BY SA 3.0

Northern dialects

Most common is æ, but other variants include e, eg, æ, æg, je, ei

Northern dialects are part of the Old West Norse tradition, but the two last forms originated in eastern dialects that were brought to the area by immigration.

Trønder

Most common is æ. Other variants: æ, æg, æi, æig, eig.

Western dialects

Most common is eg, but also e and i.

Eastern dialects

Most common is jæi. Other variants: je, jæ, e

Generally the Western dialects begin with a vowel, and the Eastern ones begin with the consonant "j". For instance East Norwegian dialects north of Oslo is je, dropping the last letter, but keeping the initial "j". This is also similar to the Swedish pronoun which is usually either jag or ja.

Southern dialects

æ(g) or e(g), and in this case being a variant of the western dialects.

Conclusion

All the dialect variants generally fall into either the Old West Norse tradition or the Old East Norse one. It's interesting that the common western dialect pronoun is (almost) the same as the Proto Indoeuropean form *éǵh.

The only other languages that have preserved the original eg are Faroese and Icelandic.


Sources:

Store norske leksikon

https://spraksida.no/malmerker/

wiktionary.org

University of Tromsø

A language learner's forum


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Ord for snø: mjell, skare, flukse

 Hvilke språk har mange ord for snø? Inuit, eller samisk? Og hva er lyden av snø som er kaldere enn 10 minus? Samisk har svaret. Men først, norske ord for snø. Hvor mange er det? utsikt fra huset mitt Nå i januar har vi mye snø i dette landet, og vi har mange ord for ulike typer snø, også i norsk. På  denne nettsiden som har ligget ute siden 1998(!), har Ivar S. Ertesvåg laget en oversikt over alle tenkelige ord som finnes i norsk for snø. Det er flere enn du tror - minst 100, kanskje 300, avhengig av hvordan man teller. Noen interessante ord vi har i norsk om snø. Antakeligvis kan du de fleste, men kanskje ikke alle: flukser - store snøflak snøfiller  - store snøflak snøkjerring - ekstra store snøflak sludd, slette - vått snøfall slaps - våt snø på bakken kramsnø - fuktig snø (men ikke så fuktig som slaps). Kramsnø er 'snø som egner seg godt til å lage snømann av' (dvs ca 0 grader) mjell -  løs og tørr snø kornsnø, borr - en kornete type gammel snø hålke - gla...

Middag: "puh, – den dinér – det var et drøjt stykke arbejde"

 Jeg har alltid syntes at ordet "middag" har blitt brukt feil. Når spiser du middag? Sannsynligvis ikke midt på dagen. Så burde vi finne et annet ord, og heller bruke dette ordet om måltidet midt på dagen, det vil si lunsj? "Lunsj" er tross alt et engelsk ord, og "middag" ville være et godt alternativ. På tysk bruker de ordet "Mittagessen" (middagsmat) om lunsj. Hvis "middag" kunne brukes om måltidet midt på dagen, hva skulle vi kunne kalle hovedmåltidet som de fleste spiser på ettermiddagen eller kvelden? Kanskje "dinér", som Ibsen bruker. "puh, – den dinér – det var et drøjt stykke arbejde" . (uttales "diné").  mat til middag - eget foto Utfordringen er at man ville bli oppfattet som noe av en snobb hvis man i fullt alvor brukte dette ordet! Når vi bruker ordet middag både om måltidet på kvelden og om tidspunktet midt på dagen, oppstår noen tvetydigheter. Hva betyr for eksempel "i går middag", e...

Proto-germansk såpe

 Wīz waskamaz saipōmiz. I løpet av Romerrikets storhetstid kom mange ord inn i germanske språk fra latin. Men noen ord gikk motsatt vei. Jeg hørte nylig en podkast om proto-germansk ("A language I love", 15. juli), med vert Danny Bate og gjest Yoïn van Spijk, og det ble nevnt at ordet "såpe" er et ord som opprinnelig kom fra proto-germansk inn i latin, og har endt opp i mange språk. Setningen "Wīz waskamaz saipōmiz" betyr "Vi vasker oss med såpe". Antakelig ikke riktig, men et forsøk på å oversette til proto-germansk. "Saipōmiz" er instrumental-kasusen av "saipǭ" som betyr såpe. En annen forklaring på ordet er en historie om fjellet "Sapo" som skal ha gitt navnet på såpe til romerne, men denne er ikke sann. [se første kildehenvisning] Det er selvsagt interessant at de germanske stammene, som ble sett på som barbarer av Romerne, brukte såpe og kanskje lærte Romerne å lage det. Såpe er mye eldre enn tilbake til germane...