Proto-germansk såpe

 Wīz waskamaz saipōmiz.

I løpet av Romerrikets storhetstid kom mange ord inn i germanske språk fra latin. Men noen ord gikk motsatt vei.

Jeg hørte nylig en podkast om proto-germansk ("A language I love", 15. juli), med vert Danny Bate og gjest Yoïn van Spijk, og det ble nevnt at ordet "såpe" er et ord som opprinnelig kom fra proto-germansk inn i latin, og har endt opp i mange språk.

Setningen "Wīz waskamaz saipōmiz" betyr "Vi vasker oss med såpe". Antakelig ikke riktig, men et forsøk på å oversette til proto-germansk. "Saipōmiz" er instrumental-kasusen av "saipǭ" som betyr såpe.

En annen forklaring på ordet er en historie om fjellet "Sapo" som skal ha gitt navnet på såpe til romerne, men denne er ikke sann. [se første kildehenvisning]

Det er selvsagt interessant at de germanske stammene, som ble sett på som barbarer av Romerne, brukte såpe og kanskje lærte Romerne å lage det. Såpe er mye eldre enn tilbake til germanerne, det finnes skriftlige oppskrifter på såpe fra Sumer nesten 5000 år tilbake. Såpe er relativt enkelt å lage: Det kan lages av aske fra et bål (basisk) og fett, som sammen danner en kjemisk reaksjon. Det er naturlig å anta at dette ble oppdaget tidlig.

Fransk såpekokeri, 1771 (Fra Britannica) 

Likevel skriver Plinius den eldre:

Soap ... an invention of the Gauls for giving a reddish tint to the hair. This substance is prepared from tallow and ashes, the best ashes for the purpose being those of the beech and yoke-elm: there are two kinds of it, the hard soap and the liquid, both of them much used by the people of Germany, the men, in particular, more than the women.

Nationalmuseet (Danmark), CC BY-SA 3.0, fra Wikimedia

(Bildet over viser "Vimose-kammen", en germansk kam fra år 160. Jeg har ikke bilde av såpe fra denne tiden, naturlig nok).

Så det proto-germanske order er rekonstruert til saipǭ, og kom inn i latin som sapo. ("nos lavamus saponem"). På norrønt var ordet sápa og på "Old English" sāpe. (Norrønt og gammelengelsk var temmelig like språk).

I lavtysk var ordet blitt til sepe, som influerte dansk og norsk. (Nederlandsk: zeep)

fra Farmasihistorisk museum: sepe i stedet for såpe

De latinske språkene arvet ordet fra latin: Italiensk sapone, fransk savon, spansk jabon, portugisisk sabão. Det er merkelig at ordet på spansk, som det eneste språket, har skiftet konsonant.

Den ekstra n-en på slutten kommer av en kasus-endelse på latin. Arabisk har ordet sabun, og jeg mistenkte først at de hadde fått ordet fra spansk mens maurerne hersket der, men det har kommet til arabisk tidligere enn det. I følge Wiktionary kom ordet fra arameisk, som hadde ordet fra gammel-gresk, som igjen hadde det fra latin.

Ordvandringen stopper ikke der. Med kolonaliseringen vandret ordet videre: Swahili sabuni (fra arabisk). Farsi og hindi fikk også sabun fra arabisk. Portugal, som tidlig hadde kolonier i Sørøst-Asia, ga ordet videre til thai (sabu), khmer (sabou), og tagalog (sabon). Malay (sabun) fikk kanskje ordet fra arabisk.

Interessant at når thaiene bruker ordet สบู่ (sabu), så bruker de et ord som opprinnelig kom fra proto-germansk for 2000 år siden, og i en form som er nokså lik den originale, faktisk nærmere enn vårt ord såpe.

Kilder

• https://en.m.wikipedia.org/wiki/Mount_Sapo
• https://en.m.wiktionary.org/wiki/Reconstruction:Proto-Germanic/saip%C7%AD
• Podcasten "A language I love"
• https://en.wikipedia.org/wiki/Proto-Germanic_grammar
• https://www.nytimes.com/wirecutter/blog/history-of-soap/
• https://time.com/5831828/soap-origins/
• Pliny the Elder