Gå til hovedinnhold

Translate

Proto-germansk såpe

 Wīz waskamaz saipōmiz.

I løpet av Romerrikets storhetstid kom mange ord inn i germanske språk fra latin. Men noen ord gikk motsatt vei.

Jeg hørte nylig en podkast om proto-germansk ("A language I love", 15. juli), med vert Danny Bate og gjest Yoïn van Spijk, og det ble nevnt at ordet "såpe" er et ord som opprinnelig kom fra proto-germansk inn i latin, og har endt opp i mange språk.

Setningen "Wīz waskamaz saipōmiz" betyr "Vi vasker oss med såpe". Antakelig ikke riktig, men et forsøk på å oversette til proto-germansk. "Saipōmiz" er instrumental-kasusen av "saipǭ" som betyr såpe.

En annen forklaring på ordet er en historie om fjellet "Sapo" som skal ha gitt navnet på såpe til romerne, men denne er ikke sann. [se første kildehenvisning]

Det er selvsagt interessant at de germanske stammene, som ble sett på som barbarer av Romerne, brukte såpe og kanskje lærte Romerne å lage det. Såpe er mye eldre enn tilbake til germanerne, det finnes skriftlige oppskrifter på såpe fra Sumer nesten 5000 år tilbake. Såpe er relativt enkelt å lage: Det kan lages av aske fra et bål (basisk) og fett, som sammen danner en kjemisk reaksjon. Det er naturlig å anta at dette ble oppdaget tidlig.

Fransk såpekokeri, 1771 (Fra Britannica) 

Likevel skriver Plinius den eldre:

Soap ... an invention of the Gauls for giving a reddish tint to the hair. This substance is prepared from tallow and ashes, the best ashes for the purpose being those of the beech and yoke-elm: there are two kinds of it, the hard soap and the liquid, both of them much used by the people of Germany, the men, in particular, more than the women.

Germansk kam fra år 160

Nationalmuseet (Danmark), CC BY-SA 3.0, fra Wikimedia


(Bildet over viser "Vimose-kammen", en germansk kam fra år 160. Jeg har ikke bilde av såpe fra denne tiden, naturlig nok).

Så det proto-germanske order er rekonstruert til saipǭ, og kom inn i latin som sapo. ("nos lavamus saponem"). På norrønt var ordet sápa og på "Old English" sāpe. (Norrønt og gammelengelsk var temmelig like språk).

I lavtysk var ordet blitt til sepe, som influerte dansk og norsk. (Nederlandsk: zeep)

fra Farmasihistorisk museum: sepe i stedet for såpe


De latinske språkene arvet ordet fra latin: Italiensk sapone, fransk savon, spansk jabon, portugisisk sabão. Det er merkelig at ordet på spansk, som det eneste språket, har skiftet konsonant.

Den ekstra n-en på slutten kommer av en kasus-endelse på latin. Arabisk har ordet sabun, og jeg mistenkte først at de hadde fått ordet fra spansk mens maurerne hersket der, men det har kommet til arabisk tidligere enn det. I følge Wiktionary kom ordet fra arameisk, som hadde ordet fra gammel-gresk, som igjen hadde det fra latin.

Ordvandringen stopper ikke der. Med kolonaliseringen vandret ordet videre: Swahili sabuni (fra arabisk). Farsi og hindi fikk også sabun fra arabisk. Portugal, som tidlig hadde kolonier i Sørøst-Asia, ga ordet videre til thai (sabu), khmer (sabou), og tagalog (sabon). Malay (sabun) fikk kanskje ordet fra arabisk.

Interessant at når thaiene bruker ordet สบู่ (sabu), så bruker de et ord som opprinnelig kom fra proto-germansk for 2000 år siden, og i en form som er nokså lik den originale, faktisk nærmere enn vårt ord såpe.



Kilder




Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Selvsentrering: Hvordan si "jeg"

På norsk har vi veldig mange dialektvarianter av pronomenet "jeg". Har andre språk i Europa slike variasjoner? Ja. For eksempel har svensk ja, jag, jau, og jå . Tysk har i ch, ech, aich, äich, Isch, I, og Ik , så det er hele 7 varianter. Men jeg tror ikke det er noen som har så mange som norsk.  Det morsomme er jo at ingen uttaler "jeg" slik som det skrives.  Jeg har klart å finne 13 ulike varianter, basert på ulike kilder:  æ, æg, æi, æig, eig, eg, e, i, ei, jæi, jæ, je, og jei. Nord-Norge I følge UiT sin  webside  om nordnorske dialekter så har vi 6 varianter bare i Nord-Norge: e -  Vefsn, Brønnøy, Salten, Værøy, Røst eg -  Ranamål, dialektar i Lofoten, Sør-Troms unntatt kysten, Nord-Troms æ, æg -  Vesterålen, Ofoten, kysten av Sør-Troms (sørsnippen av Tranøy kommune, Bjarkøy, Dyrøy, Ibestad, Harstad, Kvæfjord, Skånland). Forma æg blir oftast brukt emfatisk. æ -  Nord-Senja, mesteparten av Tromsø kommune og Balsfjord, Finnmark og alle bymål nord for Saltfjellet
Legg inn en kommentar
Les mer

Talk about yourself: How to say "I" in Norwegian

 Norwegian has a lot of dialectal variation, and one way this is particulary apparent is in the many variants that exist for the pronoun "I". This word has 13 variants in Norwegian:  æ, æg, æi, æig, eig, eg, e, i, ei, jæi, jæ, je, and jei. And yes, you'll hear (most) of these variants when you travel around Norway! Why so many variants So what's the reason for all these variants? I think there are two reasons: Dialects are cool in Norway! We don't speak a national standard variety, but are proud of speaking our dialects Norwegian dialects originate from both Old West Norse and Old East Norse, or to say it another way: the boundary between those Old Norse variants divides present-day Norway. The mountain range dividing Norway in east and west has also divided the dialects into two main varieties. Other languages in Europe Other languages in Europe also have dialectal variants for the word "I", notably German, sporting about 7 variants: ich, ech, aich, ä
Legg inn en kommentar
Les mer

Øl, alu, og bjórr (og noen flere ord)

 Øl har vært brygget siden de første sivilisasjonene. Men visste du at man på norrønt hadde fire ord som er relatert til øl? Øl ble spredt i Europa av germanske og keltiske stammer allerede 3000 år før Kristus. Den romerske historikeren Tacitus skriver at de germanske stammene brygget godt øl, og hadde en tendens til å feste og drikke seg fulle. Altså akkurat som i dag. Ølet ble brygget på bygg eller hvete, men kunne også inneholde frukt, krydder, og narkotiske urter. Humle ble ikke brukt på denne tiden, men einer og andre urter kunne bli brukt. Øl på gamlemåten, Lapin voiman på et marked i Turku Foto: Sami Brodkin 2016 Romerne kalte øl cervesia , et ord som kom fra det keltiske ordet *kurmi . Det vil si at de lærte om øl fra gallerne. Moderne irsk (som er et keltisk språk) har ordet coirm , som betyr "fest" eller "øl", men de har også ordet beoir , som kommer fra norrønt  bjórr . Engelske beer  har samme opphav: Det proto-germanske ordet var  *beuzą . Men bjórr  va
Legg inn en kommentar
Les mer