Gå til hovedinnhold

Translate

Proto-germansk såpe

 Wīz waskamaz saipōmiz.

I løpet av Romerrikets storhetstid kom mange ord inn i germanske språk fra latin. Men noen ord gikk motsatt vei.

Jeg hørte nylig en podkast om proto-germansk ("A language I love", 15. juli), med vert Danny Bate og gjest Yoïn van Spijk, og det ble nevnt at ordet "såpe" er et ord som opprinnelig kom fra proto-germansk inn i latin, og har endt opp i mange språk.

Setningen "Wīz waskamaz saipōmiz" betyr "Vi vasker oss med såpe". Antakelig ikke riktig, men et forsøk på å oversette til proto-germansk. "Saipōmiz" er instrumental-kasusen av "saipǭ" som betyr såpe.

En annen forklaring på ordet er en historie om fjellet "Sapo" som skal ha gitt navnet på såpe til romerne, men denne er ikke sann. [se første kildehenvisning]

Det er selvsagt interessant at de germanske stammene, som ble sett på som barbarer av Romerne, brukte såpe og kanskje lærte Romerne å lage det. Såpe er mye eldre enn tilbake til germanerne, det finnes skriftlige oppskrifter på såpe fra Sumer nesten 5000 år tilbake. Såpe er relativt enkelt å lage: Det kan lages av aske fra et bål (basisk) og fett, som sammen danner en kjemisk reaksjon. Det er naturlig å anta at dette ble oppdaget tidlig.

Fransk såpekokeri, 1771 (Fra Britannica) 

Likevel skriver Plinius den eldre:

Soap ... an invention of the Gauls for giving a reddish tint to the hair. This substance is prepared from tallow and ashes, the best ashes for the purpose being those of the beech and yoke-elm: there are two kinds of it, the hard soap and the liquid, both of them much used by the people of Germany, the men, in particular, more than the women.

Germansk kam fra år 160

Nationalmuseet (Danmark), CC BY-SA 3.0, fra Wikimedia


(Bildet over viser "Vimose-kammen", en germansk kam fra år 160. Jeg har ikke bilde av såpe fra denne tiden, naturlig nok).

Så det proto-germanske order er rekonstruert til saipǭ, og kom inn i latin som sapo. ("nos lavamus saponem"). På norrønt var ordet sápa og på "Old English" sāpe. (Norrønt og gammelengelsk var temmelig like språk).

I lavtysk var ordet blitt til sepe, som influerte dansk og norsk. (Nederlandsk: zeep)

fra Farmasihistorisk museum: sepe i stedet for såpe


De latinske språkene arvet ordet fra latin: Italiensk sapone, fransk savon, spansk jabon, portugisisk sabão. Det er merkelig at ordet på spansk, som det eneste språket, har skiftet konsonant.

Den ekstra n-en på slutten kommer av en kasus-endelse på latin. Arabisk har ordet sabun, og jeg mistenkte først at de hadde fått ordet fra spansk mens maurerne hersket der, men det har kommet til arabisk tidligere enn det. I følge Wiktionary kom ordet fra arameisk, som hadde ordet fra gammel-gresk, som igjen hadde det fra latin.

Ordvandringen stopper ikke der. Med kolonaliseringen vandret ordet videre: Swahili sabuni (fra arabisk). Farsi og hindi fikk også sabun fra arabisk. Portugal, som tidlig hadde kolonier i Sørøst-Asia, ga ordet videre til thai (sabu), khmer (sabou), og tagalog (sabon). Malay (sabun) fikk kanskje ordet fra arabisk.

Interessant at når thaiene bruker ordet สบู่ (sabu), så bruker de et ord som opprinnelig kom fra proto-germansk for 2000 år siden, og i en form som er nokså lik den originale, faktisk nærmere enn vårt ord såpe.



Kilder




Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Jul på alle verdens språk

 Hvilke navn brukes for "jul" i ulike språk? Jul er en veldig gammel feiring. I før-kristen tid hadde man en midtvintersfest i forbindelse med at sola snudde, Festen hadde kanskje noe å gjøre med tanken om at man måtte blidgjøre gudene slik at sola skulle komme tilbake.  Keiser Konstantin, den første kristne keiseren, innførte på 300-tallet feiringen av Jesu fødsel, og la den til vintersolhverv, som i romersk kalender var 25. desember. I dag bruker vi på norsk og andre nordiske språk fremdeles det førkristne ordet jul , Det norrøne ordet var jól . Det er usikkert hva det kommer av. I vikingtiden ble jul i følge Kong Håkon den Godes saga feiret på "hökunótt", som var 13. januar. Dette var en fest der folk samlest og feiret over flere dager. Vikingskipmuseet Språk som bruker ordet "Jul" Norsk, svensk og dansk: jul Nordsamisk: Juovllat Estisk: Jõulud Finsk: Joulu Islandsk: Jól Færøysk: Jól og på engelsk: Yule Latinske språk - natalis Latinske språk ...

Ord for snø: mjell, skare, flukse

 Hvilke språk har mange ord for snø? Inuit, eller samisk? Og hva er lyden av snø som er kaldere enn 10 minus? Samisk har svaret. Men først, norske ord for snø. Hvor mange er det? utsikt fra huset mitt Nå i januar har vi mye snø i dette landet, og vi har mange ord for ulike typer snø, også i norsk. På  denne nettsiden som har ligget ute siden 1998(!), har Ivar S. Ertesvåg laget en oversikt over alle tenkelige ord som finnes i norsk for snø. Det er flere enn du tror - minst 100, kanskje 300, avhengig av hvordan man teller. Noen interessante ord vi har i norsk om snø. Antakeligvis kan du de fleste, men kanskje ikke alle: flukser - store snøflak snøfiller  - store snøflak snøkjerring - ekstra store snøflak sludd, slette - vått snøfall slaps - våt snø på bakken kramsnø - fuktig snø (men ikke så fuktig som slaps). Kramsnø er 'snø som egner seg godt til å lage snømann av' (dvs ca 0 grader) mjell -  løs og tørr snø kornsnø, borr - en kornete type gammel snø hålke - gla...