Den fremmede ga seg straks i passiar med oss

Når slo du sist av en gemyttlig passiar?

Passiar - et godt gammelt norsk ord: Den fremmede gav sig strax i passiar med os (H. Schulz i "Fra Lofoten og Solør"). Ikke så ofte man hører det i dag, men det betyr samtale.

Jeg hadde en følelse av at dette ordet måtte komme fra fransk, men da jeg slo det opp ser jeg at det har kommet fra nederlandsk: pitsjaar (uttales pits-jaar), som var et ord som ble brukt om rådslag ombord på et skip (i følge Naob).

Nederlandske kilder sier at ordet betyr:

et signalflagg som admiralen brukte for å kalle kapteinene til admiralskipet for å rådslå, eller
et signalflagg, som brukes til kalle inn passasjerer til skipet, eller
et signalflagg som tilbakekaller en slupp, en liten båt, til hovedskipet.

Nederlandsk østindia-skip

En interessant ting er at ordet kommer fra malayisk. Nederlandsk har noen ord fra malayisk på grunn av kolonitiden i Indonesia. Ordet bitjára (også uttalt bitsjara) betydde rådslagning og ble tatt opp av nederlenderne. Så kom ordet inn i dansk og norsk.

Kilder

naob

Uit Oost en West. Verklaring van 1000 woorden uit Nederlands-Indië (pdf)

https://www.dbnl.org/tekst/vrie035holl01_01/vrie035holl01_01_0014.php

https://www.encyclo.nl/begrip/pitsjaar

https://www.ensie.nl/vandale1898/pitsjaar

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Jul på alle verdens språk

Hvilke navn brukes for "jul" i ulike språk? Jul er en veldig gammel feiring. I før-kristen tid hadde man en midtvintersfest i forbindelse med at sola snudde, Festen hadde kanskje noe å gjøre med tanken om at man måtte blidgjøre gudene slik at sola skulle komme tilbake. Keiser Konstantin, den første kristne keiseren, innførte på 300-tallet feiringen av Jesu fødsel, og la den til vintersolhverv, som i romersk kalender var 25. desember. I dag bruker vi på norsk og andre nordiske språk fremdeles det førkristne ordet jul , Det norrøne ordet var jól . Det er usikkert hva det kommer av. I vikingtiden ble jul i følge Kong Håkon den Godes saga feiret på "hökunótt", som var 13. januar. Dette var en fest der folk samlest og feiret over flere dager. Vikingskipmuseet Språk som bruker ordet "Jul" Norsk, svensk og dansk: jul Nordsamisk: Juovllat Estisk: Jõulud Finsk: Joulu Islandsk: Jól Færøysk: Jól og på engelsk: Yule Latinske språk - natalis Latinske språk ...

Les mer

Proto-germansk såpe

Wīz waskamaz saipōmiz. I løpet av Romerrikets storhetstid kom mange ord inn i germanske språk fra latin. Men noen ord gikk motsatt vei. Jeg hørte nylig en podkast om proto-germansk ("A language I love", 15. juli), med vert Danny Bate og gjest Yoïn van Spijk, og det ble nevnt at ordet "såpe" er et ord som opprinnelig kom fra proto-germansk inn i latin, og har endt opp i mange språk. Setningen "Wīz waskamaz saipōmiz" betyr "Vi vasker oss med såpe". Antakelig ikke riktig, men et forsøk på å oversette til proto-germansk. "Saipōmiz" er instrumental-kasusen av "saipǭ" som betyr såpe. En annen forklaring på ordet er en historie om fjellet "Sapo" som skal ha gitt navnet på såpe til romerne, men denne er ikke sann. [se første kildehenvisning] Det er selvsagt interessant at de germanske stammene, som ble sett på som barbarer av Romerne, brukte såpe og kanskje lærte Romerne å lage det. Såpe er mye eldre enn tilbake til germane...

Les mer

Sámi loanwords in Norwegian

6th of february is the national day of the Sámi, and on this occasion I'm looking at Sámi words that have been loaned into Norwegian. Sami people. Karasjok. Eckersberg 1852 (from Wikipedia) There has been contact between Sámi and Norwegians for thousands of years. Being the minority language, there are many loanwords in Sámi from Norwegian. But what about the other way round? There are a few words that have been taken up in Norwegian. There is also influence from Sámi on the Northern dialects of Norwegian, something I don't go into here. Sámi loanwords Språkrådet (the Norwegian Language Council) has an article listing loanwords from Sámi. Here are known words loaned from Sámi into Norwegian: joik - a traditional form of song in Sámi culture. In Northern Sámi the song is actually called luohti , and the act of singing is juoigat kommag - shoes made from reindeer leather, from gáma, plural gápmagat lavvo - the tent used by nomadic Sámi, from l...

Les mer

ordvandring

Søk i denne bloggen

Translate