Gå til hovedinnhold

Translate

Sjokolade

Mm, sjokolade! Vi tenker på sjokolade først og fremst som noe man spiser. Men i den første tiden var sjokolade en drikk – kakao.

Cocoa powder
photo by Formulatehealth CC BY 2.0
Sjokolade var nok ganske ukjent i Norge det meste av 1800-tallet, selv om sjokolade hadde vært kjent i Europa siden 1600-tallet blant adelen. Da som en kakaodrikk. Denne bloggposten er en vandring fra Mellom-Amerika til Spania, og til Nederland, Sveits og Norge. 

Sjokolade i Europa på 1800-tallet

Kakao ble drukket først på det spanske hoffet på 1500-tallet, så spredte det seg til overklassen i hele Europa.

Nye teknikker for prosessering av sjokolade kom på 1800-tallet, som førte til den moderne faste sjokoladeplaten vi kjenner i dag. Dette var blant annet teknikker for å skille kakaopulveret fra kakaosmøret, der en nederlender tok patent på en ny metode i 1828. I 1875 oppfant sveitserne melkesjokolade ved å blande inn melkepulver, og også teknikken «conching» som forbedrer kvaliteten til sjokoladen ved å gjøre den glattere.

Ordet sjokolade har vi antakelig fra tysk Schokolade, eller kanskje fra nederlandsk chokolade. Dette ordet kom fra spansk chocolate – t’en ble gjort om til d, antakelig på grunn av spansk uttale av t som høres ut som d for germanere. På 1800-tallet kom sjømenn og reisende og andre nordmenn i utlandet i kontakt med sjokolade, og tok den med seg til Norge.

Norge

Krafft sjokolade Foto: Telemark museum
I 1852 startet dansken Carl Krafft den første sjokoladefabrikken i Norge. Han hadde investert i nytt og moderne utstyr og reklamerte med "Dampchocolade forarbeidet i de beste franske maskiner paa Granit" (om Krafft). "Dampsjokolade" viste til at det ble brukt dampmaskiner i fabrikken - et imponerende tegn på den moderne tiden.

Det som skulle bli Freia sjokolade startet opp i 1889 på Rodeløkka i Oslo. I 1906 ble Melkesjokolade introdusert, laget etter teknikker de hadde lært i Sveits. Dette ble svært populært hos melkeglade nordmenn.

Men la oss nå se på etymologien og forhistorien til sjokoladen.

Kakao i Mellom-Amerika

kakaofarm i Nicaragua

Da jeg reiste i Mellom-Amerika i 2015 besøkte jeg en kakaofarm i Nicaragua. Det er bønnene, dvs frøene i frukten som brukes til å lage sjokolade. Selve frukten er også spiselig.

Aztek sjokolade Codex Tudela

De første spanjolene i Amerika kom tidlig i kontakt med sjokolade. Antakelig ble Cortés og følget hans servert en kakaodrikk da de ble tatt i mot som gjester hos Aztekerkongen Moctezuma. Spanjolene var i begynnelsen ikke så begeistret for den bitre drikken som var blandet med chili. 

Kakaodrikken ble importert til Spania og ble ansett som medisin. I Spania ble den tilsatt sukker istedet for chili, og da ble den etterhvert trendy og svært populær hos den spanske adelen.

Ordet sjokolade har opphav fra et språk i Amerika, og kanskje fra Nahuatl der det heter Chokolatl. En forklaring på ordet er denne:

Etymologi 1 - "bitter drikk"?

Ordet kommer fra Nahuatl (Aztek) Xocolatl (uttales «Sjokolatl»), satt sammen av xococ som betyr sur eller bitter, og atl som betyr vann eller drikk. Dette høres troverdig ut siden det var en drikk – sjokolade kunne ikke bli produsert som solid masse på den tiden – og man brukte ikke sukker, så smaken var bitter. Dette har lenge vært den offisielle forklaringen.

Men flere har vært tvilende til at dette er riktig. (se her for en drøfting om dette). Her er noen punkter som sår tvil om denne teorien:

  • Ordet er ikke brukt om sjokolade i de tidligste kildene.
  • Endringen fra X til Ch er ikke forklart og ikke vanlig i Nahuatl
  • Det ordet som ble brukt av Aztekene var cacáhuatl, fra det gamle mellomamerikanske ordet kakao.
  • Det finnes et annet ord, xocoatl (legg merke til l-en som er borte) som ble brukt om en drikk basert på mais.

Etymologi 2 - "varm drikk"?

Europeerne kom i kontakt med sjokolade hos Mayafolket også. Noen har ment at Spanjolene tok Maya-ordet chokol som betyr varm, og satte det sammen med Aztek-ordet atl. Dette virker ikke helt troverdig.

Etymologi 3 - "chikol-drikk"?

Det opprinnelige ordet var antakelig chicolatl, et ord som fremdeles finnes i mange Nauhatl-dialekter i dag. En teori er at det kommer av et redskap som ble brukt til å vispe sjokoladen som kanskje ble kalt chikol. Ordet kunne da bety «vann laget med chikol-pinne».

Alt som er fristende godt

Sjokolade, mais, potet, tomater, chili, peanøtter – mange matvarer som vi i dag ikke kunne forestilt oss uten kommer opprinnelig fra Amerika. Tenk på det neste gang du setter deg ned med sjokolade, potetgull og popcorn.

Kilder


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Ord for snø: mjell, skare, flukse

 Hvilke språk har mange ord for snø? Inuit, eller samisk? Og hva er lyden av snø som er kaldere enn 10 minus? Samisk har svaret. Men først, norske ord for snø. Hvor mange er det? utsikt fra huset mitt Nå i januar har vi mye snø i dette landet, og vi har mange ord for ulike typer snø, også i norsk. På  denne nettsiden som har ligget ute siden 1998(!), har Ivar S. Ertesvåg laget en oversikt over alle tenkelige ord som finnes i norsk for snø. Det er flere enn du tror - minst 100, kanskje 300, avhengig av hvordan man teller. Noen interessante ord vi har i norsk om snø. Antakeligvis kan du de fleste, men kanskje ikke alle: flukser - store snøflak snøfiller  - store snøflak snøkjerring - ekstra store snøflak sludd, slette - vått snøfall slaps - våt snø på bakken kramsnø - fuktig snø (men ikke så fuktig som slaps). Kramsnø er 'snø som egner seg godt til å lage snømann av' (dvs ca 0 grader) mjell -  løs og tørr snø kornsnø, borr - en kornete type gammel snø hålke - gla...

Middag: "puh, – den dinér – det var et drøjt stykke arbejde"

 Jeg har alltid syntes at ordet "middag" har blitt brukt feil. Når spiser du middag? Sannsynligvis ikke midt på dagen. Så burde vi finne et annet ord, og heller bruke dette ordet om måltidet midt på dagen, det vil si lunsj? "Lunsj" er tross alt et engelsk ord, og "middag" ville være et godt alternativ. På tysk bruker de ordet "Mittagessen" (middagsmat) om lunsj. Hvis "middag" kunne brukes om måltidet midt på dagen, hva skulle vi kunne kalle hovedmåltidet som de fleste spiser på ettermiddagen eller kvelden? Kanskje "dinér", som Ibsen bruker. "puh, – den dinér – det var et drøjt stykke arbejde" . (uttales "diné").  mat til middag - eget foto Utfordringen er at man ville bli oppfattet som noe av en snobb hvis man i fullt alvor brukte dette ordet! Når vi bruker ordet middag både om måltidet på kvelden og om tidspunktet midt på dagen, oppstår noen tvetydigheter. Hva betyr for eksempel "i går middag", e...

Proto-germansk såpe

 Wīz waskamaz saipōmiz. I løpet av Romerrikets storhetstid kom mange ord inn i germanske språk fra latin. Men noen ord gikk motsatt vei. Jeg hørte nylig en podkast om proto-germansk ("A language I love", 15. juli), med vert Danny Bate og gjest Yoïn van Spijk, og det ble nevnt at ordet "såpe" er et ord som opprinnelig kom fra proto-germansk inn i latin, og har endt opp i mange språk. Setningen "Wīz waskamaz saipōmiz" betyr "Vi vasker oss med såpe". Antakelig ikke riktig, men et forsøk på å oversette til proto-germansk. "Saipōmiz" er instrumental-kasusen av "saipǭ" som betyr såpe. En annen forklaring på ordet er en historie om fjellet "Sapo" som skal ha gitt navnet på såpe til romerne, men denne er ikke sann. [se første kildehenvisning] Det er selvsagt interessant at de germanske stammene, som ble sett på som barbarer av Romerne, brukte såpe og kanskje lærte Romerne å lage det. Såpe er mye eldre enn tilbake til germane...