Gå til hovedinnhold

Translate

Sjokolade

Mm, sjokolade! Vi tenker på sjokolade først og fremst som noe man spiser. Men i den første tiden var sjokolade en drikk – kakao.

Cocoa powder
photo by Formulatehealth CC BY 2.0
Sjokolade var nok ganske ukjent i Norge det meste av 1800-tallet, selv om sjokolade hadde vært kjent i Europa siden 1600-tallet blant adelen. Da som en kakaodrikk. Denne bloggposten er en vandring fra Mellom-Amerika til Spania, og til Nederland, Sveits og Norge. 

Sjokolade i Europa på 1800-tallet

Kakao ble drukket først på det spanske hoffet på 1500-tallet, så spredte det seg til overklassen i hele Europa.

Nye teknikker for prosessering av sjokolade kom på 1800-tallet, som førte til den moderne faste sjokoladeplaten vi kjenner i dag. Dette var blant annet teknikker for å skille kakaopulveret fra kakaosmøret, der en nederlender tok patent på en ny metode i 1828. I 1875 oppfant sveitserne melkesjokolade ved å blande inn melkepulver, og også teknikken «conching» som forbedrer kvaliteten til sjokoladen ved å gjøre den glattere.

Ordet sjokolade har vi antakelig fra tysk Schokolade, eller kanskje fra nederlandsk chokolade. Dette ordet kom fra spansk chocolate – t’en ble gjort om til d, antakelig på grunn av spansk uttale av t som høres ut som d for germanere. På 1800-tallet kom sjømenn og reisende og andre nordmenn i utlandet i kontakt med sjokolade, og tok den med seg til Norge.

Norge

Krafft sjokolade Foto: Telemark museum
I 1852 startet dansken Carl Krafft den første sjokoladefabrikken i Norge. Han hadde investert i nytt og moderne utstyr og reklamerte med "Dampchocolade forarbeidet i de beste franske maskiner paa Granit" (om Krafft). "Dampsjokolade" viste til at det ble brukt dampmaskiner i fabrikken - et imponerende tegn på den moderne tiden.

Det som skulle bli Freia sjokolade startet opp i 1889 på Rodeløkka i Oslo. I 1906 ble Melkesjokolade introdusert, laget etter teknikker de hadde lært i Sveits. Dette ble svært populært hos melkeglade nordmenn.

Men la oss nå se på etymologien og forhistorien til sjokoladen.

Kakao i Mellom-Amerika

kakaofarm i Nicaragua

Da jeg reiste i Mellom-Amerika i 2015 besøkte jeg en kakaofarm i Nicaragua. Det er bønnene, dvs frøene i frukten som brukes til å lage sjokolade. Selve frukten er også spiselig.

Aztek sjokolade Codex Tudela

De første spanjolene i Amerika kom tidlig i kontakt med sjokolade. Antakelig ble Cortés og følget hans servert en kakaodrikk da de ble tatt i mot som gjester hos Aztekerkongen Moctezuma. Spanjolene var i begynnelsen ikke så begeistret for den bitre drikken som var blandet med chili. 

Kakaodrikken ble importert til Spania og ble ansett som medisin. I Spania ble den tilsatt sukker istedet for chili, og da ble den etterhvert trendy og svært populær hos den spanske adelen.

Ordet sjokolade har opphav fra et språk i Amerika, og kanskje fra Nahuatl der det heter Chokolatl. En forklaring på ordet er denne:

Etymologi 1 - "bitter drikk"?

Ordet kommer fra Nahuatl (Aztek) Xocolatl (uttales «Sjokolatl»), satt sammen av xococ som betyr sur eller bitter, og atl som betyr vann eller drikk. Dette høres troverdig ut siden det var en drikk – sjokolade kunne ikke bli produsert som solid masse på den tiden – og man brukte ikke sukker, så smaken var bitter. Dette har lenge vært den offisielle forklaringen.

Men flere har vært tvilende til at dette er riktig. (se her for en drøfting om dette). Her er noen punkter som sår tvil om denne teorien:

  • Ordet er ikke brukt om sjokolade i de tidligste kildene.
  • Endringen fra X til Ch er ikke forklart og ikke vanlig i Nahuatl
  • Det ordet som ble brukt av Aztekene var cacáhuatl, fra det gamle mellomamerikanske ordet kakao.
  • Det finnes et annet ord, xocoatl (legg merke til l-en som er borte) som ble brukt om en drikk basert på mais.

Etymologi 2 - "varm drikk"?

Europeerne kom i kontakt med sjokolade hos Mayafolket også. Noen har ment at Spanjolene tok Maya-ordet chokol som betyr varm, og satte det sammen med Aztek-ordet atl. Dette virker ikke helt troverdig.

Etymologi 3 - "chikol-drikk"?

Det opprinnelige ordet var antakelig chicolatl, et ord som fremdeles finnes i mange Nauhatl-dialekter i dag. En teori er at det kommer av et redskap som ble brukt til å vispe sjokoladen som kanskje ble kalt chikol. Ordet kunne da bety «vann laget med chikol-pinne».

Alt som er fristende godt

Sjokolade, mais, potet, tomater, chili, peanøtter – mange matvarer som vi i dag ikke kunne forestilt oss uten kommer opprinnelig fra Amerika. Tenk på det neste gang du setter deg ned med sjokolade, potetgull og popcorn.

Kilder


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Selvsentrering: Hvordan si "jeg"

På norsk har vi veldig mange dialektvarianter av pronomenet "jeg". Har andre språk i Europa slike variasjoner? Ja. For eksempel har svensk ja, jag, jau, og jå . Tysk har i ch, ech, aich, äich, Isch, I, og Ik , så det er hele 7 varianter. Men jeg tror ikke det er noen som har så mange som norsk.  Det morsomme er jo at ingen uttaler "jeg" slik som det skrives.  Jeg har klart å finne 13 ulike varianter, basert på ulike kilder:  æ, æg, æi, æig, eig, eg, e, i, ei, jæi, jæ, je, og jei. Nord-Norge I følge UiT sin  webside  om nordnorske dialekter så har vi 6 varianter bare i Nord-Norge: e -  Vefsn, Brønnøy, Salten, Værøy, Røst eg -  Ranamål, dialektar i Lofoten, Sør-Troms unntatt kysten, Nord-Troms æ, æg -  Vesterålen, Ofoten, kysten av Sør-Troms (sørsnippen av Tranøy kommune, Bjarkøy, Dyrøy, Ibestad, Harstad, Kvæfjord, Skånland). Forma æg blir oftast brukt emfatisk. æ -  Nord-Senja, mesteparten av Tromsø kommune og Balsfjord, Finnmark og alle bymål nord for Saltfjellet

Øl, alu, og bjórr (og noen flere ord)

 Øl har vært brygget siden de første sivilisasjonene. Men visste du at man på norrønt hadde fire ord som er relatert til øl? Øl ble spredt i Europa av germanske og keltiske stammer allerede 3000 år før Kristus. Den romerske historikeren Tacitus skriver at de germanske stammene brygget godt øl, og hadde en tendens til å feste og drikke seg fulle. Altså akkurat som i dag. Ølet ble brygget på bygg eller hvete, men kunne også inneholde frukt, krydder, og narkotiske urter. Humle ble ikke brukt på denne tiden, men einer og andre urter kunne bli brukt. Øl på gamlemåten, Lapin voiman på et marked i Turku Foto: Sami Brodkin 2016 Romerne kalte øl cervesia , et ord som kom fra det keltiske ordet *kurmi . Det vil si at de lærte om øl fra gallerne. Moderne irsk (som er et keltisk språk) har ordet coirm , som betyr "fest" eller "øl", men de har også ordet beoir , som kommer fra norrønt  bjórr . Engelske beer  har samme opphav: Det proto-germanske ordet var  *beuzą . Men bjórr  va

Talk about yourself: How to say "I" in Norwegian

 Norwegian has a lot of dialectal variation, and one way this is particulary apparent is in the many variants that exist for the pronoun "I". As we will see this word has 13 variants in Norwegian. And yes, you'll hear (most) of these variants when you travel around Norway! Why so many variants So what's the reason for all these variants? I think there are two reasons: Dialects are cool in Norway! We don't speak a national standard variety, but are proud of speaking our dialects Norwegian dialects originate from both Old West Norse and Old East Norse, or to say it another way: the boundary between those Old Norse variants divides present-day Norway. The mountain range dividing Norway in east and west has also divided the dialects into two main varieties. Other languages in Europe Other languages in Europe also have dialectal variants for the word "I", notably German, sporting about 7 variants: ich, ech, aich, äich, isch, i, and ick. Swedish has 4:  jag,