Gå til hovedinnhold

Translate

Sjokolade

Mm, sjokolade! Vi tenker på sjokolade først og fremst som noe man spiser. Men i den første tiden var sjokolade en drikk – kakao.

Cocoa powder
photo by Formulatehealth CC BY 2.0
Sjokolade var nok ganske ukjent i Norge det meste av 1800-tallet, selv om sjokolade hadde vært kjent i Europa siden 1600-tallet blant adelen. Da som en kakaodrikk. Denne bloggposten er en vandring fra Mellom-Amerika til Spania, og til Nederland, Sveits og Norge. 

Sjokolade i Europa på 1800-tallet

Kakao ble drukket først på det spanske hoffet på 1500-tallet, så spredte det seg til overklassen i hele Europa.

Nye teknikker for prosessering av sjokolade kom på 1800-tallet, som førte til den moderne faste sjokoladeplaten vi kjenner i dag. Dette var blant annet teknikker for å skille kakaopulveret fra kakaosmøret, der en nederlender tok patent på en ny metode i 1828. I 1875 oppfant sveitserne melkesjokolade ved å blande inn melkepulver, og også teknikken «conching» som forbedrer kvaliteten til sjokoladen ved å gjøre den glattere.

Ordet sjokolade har vi antakelig fra tysk Schokolade, eller kanskje fra nederlandsk chokolade. Dette ordet kom fra spansk chocolate – t’en ble gjort om til d, antakelig på grunn av spansk uttale av t som høres ut som d for germanere. På 1800-tallet kom sjømenn og reisende og andre nordmenn i utlandet i kontakt med sjokolade, og tok den med seg til Norge.

Norge

Krafft sjokolade Foto: Telemark museum
I 1852 startet dansken Carl Krafft den første sjokoladefabrikken i Norge. Han hadde investert i nytt og moderne utstyr og reklamerte med "Dampchocolade forarbeidet i de beste franske maskiner paa Granit" (om Krafft). "Dampsjokolade" viste til at det ble brukt dampmaskiner i fabrikken - et imponerende tegn på den moderne tiden.

Det som skulle bli Freia sjokolade startet opp i 1889 på Rodeløkka i Oslo. I 1906 ble Melkesjokolade introdusert, laget etter teknikker de hadde lært i Sveits. Dette ble svært populært hos melkeglade nordmenn.

Men la oss nå se på etymologien og forhistorien til sjokoladen.

Kakao i Mellom-Amerika

kakaofarm i Nicaragua

Da jeg reiste i Mellom-Amerika i 2015 besøkte jeg en kakaofarm i Nicaragua. Det er bønnene, dvs frøene i frukten som brukes til å lage sjokolade. Selve frukten er også spiselig.

Aztek sjokolade Codex Tudela

De første spanjolene i Amerika kom tidlig i kontakt med sjokolade. Antakelig ble Cortés og følget hans servert en kakaodrikk da de ble tatt i mot som gjester hos Aztekerkongen Moctezuma. Spanjolene var i begynnelsen ikke så begeistret for den bitre drikken som var blandet med chili. 

Kakaodrikken ble importert til Spania og ble ansett som medisin. I Spania ble den tilsatt sukker istedet for chili, og da ble den etterhvert trendy og svært populær hos den spanske adelen.

Ordet sjokolade har opphav fra et språk i Amerika, og kanskje fra Nahuatl der det heter Chokolatl. En forklaring på ordet er denne:

Etymologi 1 - "bitter drikk"?

Ordet kommer fra Nahuatl (Aztek) Xocolatl (uttales «Sjokolatl»), satt sammen av xococ som betyr sur eller bitter, og atl som betyr vann eller drikk. Dette høres troverdig ut siden det var en drikk – sjokolade kunne ikke bli produsert som solid masse på den tiden – og man brukte ikke sukker, så smaken var bitter. Dette har lenge vært den offisielle forklaringen.

Men flere har vært tvilende til at dette er riktig. (se her for en drøfting om dette). Her er noen punkter som sår tvil om denne teorien:

  • Ordet er ikke brukt om sjokolade i de tidligste kildene.
  • Endringen fra X til Ch er ikke forklart og ikke vanlig i Nahuatl
  • Det ordet som ble brukt av Aztekene var cacáhuatl, fra det gamle mellomamerikanske ordet kakao.
  • Det finnes et annet ord, xocoatl (legg merke til l-en som er borte) som ble brukt om en drikk basert på mais.

Etymologi 2 - "varm drikk"?

Europeerne kom i kontakt med sjokolade hos Mayafolket også. Noen har ment at Spanjolene tok Maya-ordet chokol som betyr varm, og satte det sammen med Aztek-ordet atl. Dette virker ikke helt troverdig.

Etymologi 3 - "chikol-drikk"?

Det opprinnelige ordet var antakelig chicolatl, et ord som fremdeles finnes i mange Nauhatl-dialekter i dag. En teori er at det kommer av et redskap som ble brukt til å vispe sjokoladen som kanskje ble kalt chikol. Ordet kunne da bety «vann laget med chikol-pinne».

Alt som er fristende godt

Sjokolade, mais, potet, tomater, chili, peanøtter – mange matvarer som vi i dag ikke kunne forestilt oss uten kommer opprinnelig fra Amerika. Tenk på det neste gang du setter deg ned med sjokolade, potetgull og popcorn.

Kilder


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Jul på alle verdens språk

 Hvilke navn brukes for "jul" i ulike språk? Jul er en veldig gammel feiring. I før-kristen tid hadde man en midtvintersfest i forbindelse med at sola snudde, Festen hadde kanskje noe å gjøre med tanken om at man måtte blidgjøre gudene slik at sola skulle komme tilbake.  Keiser Konstantin, den første kristne keiseren, innførte på 300-tallet feiringen av Jesu fødsel, og la den til vintersolhverv, som i romersk kalender var 25. desember. I dag bruker vi på norsk og andre nordiske språk fremdeles det førkristne ordet jul , Det norrøne ordet var jól . Det er usikkert hva det kommer av. I vikingtiden ble jul i følge Kong Håkon den Godes saga feiret på "hökunótt", som var 13. januar. Dette var en fest der folk samlest og feiret over flere dager. Vikingskipmuseet Språk som bruker ordet "Jul" Norsk, svensk og dansk: jul Nordsamisk: Juovllat Estisk: Jõulud Finsk: Joulu Islandsk: Jól Færøysk: Jól og på engelsk: Yule Latinske språk - natalis Latinske språk ...

Ord for snø: mjell, skare, flukse

 Hvilke språk har mange ord for snø? Inuit, eller samisk? Og hva er lyden av snø som er kaldere enn 10 minus? Samisk har svaret. Men først, norske ord for snø. Hvor mange er det? utsikt fra huset mitt Nå i januar har vi mye snø i dette landet, og vi har mange ord for ulike typer snø, også i norsk. På  denne nettsiden som har ligget ute siden 1998(!), har Ivar S. Ertesvåg laget en oversikt over alle tenkelige ord som finnes i norsk for snø. Det er flere enn du tror - minst 100, kanskje 300, avhengig av hvordan man teller. Noen interessante ord vi har i norsk om snø. Antakeligvis kan du de fleste, men kanskje ikke alle: flukser - store snøflak snøfiller  - store snøflak snøkjerring - ekstra store snøflak sludd, slette - vått snøfall slaps - våt snø på bakken kramsnø - fuktig snø (men ikke så fuktig som slaps). Kramsnø er 'snø som egner seg godt til å lage snømann av' (dvs ca 0 grader) mjell -  løs og tørr snø kornsnø, borr - en kornete type gammel snø hålke - gla...

De "jekt": Een oud schip in Noord-noorwegen

 In een museum in Noord-noorwegen staat een oud en mooi vrachtschip, een jekt . Dit museum vertelt het verhal over de handel eeuwen geleden met onder andere vis uit Lofoten, die naar Bergen vervoerd werd, samen met visolie, stokvis, en hout. Terug vanuit het zuiden kregen de noorderlingen graan, hennep, sterkedrank, en diverse uitrusting. foto: Karstein Djupdal Gedurende 400 jaar moeten er ongeveer 3000 van deze schepen in Noorwegen gebouwd zijn; tegenwoordig zijn er alleen maar 3 over. Waarvan éen zich in het jektefart museum  bevindt. Dit is een etymologie blog, zo dit artikel gaat over het woord jekt . Dit woord wordt niet meer in het Noors niet meer gebruikt (behalve wanneer men over deze oude schepen sprekt), en de Noorsen hebben mischien alleen maar een gevoel dat het over een soort boot gaat. Nou, interessant is, dat een heleboel Noorse maritime woorden vanuit het Nederlands komen. Ook zo met het woord jekt . Die komt van het Nederlandse "jacht". Een jacht is een soor...