Gå til hovedinnhold

Translate

Gigja og andre fiolin-instrumenter

 Er gigja en type viking-fiolin? Gige, eller gigja som det het på norrønt, var en fiolin (en type strykeinstrument) som er nevnt i norrøne sagaer. Historien om fiolinen er komplisert og interessant.

Rebec, fra Michael Praetorius


Mange forløpere til fiolinen

Hvem oppfant fiolinen? Den moderne fiolinen ble utviklet i Italia på 1500-tallet, fram til den mest kjente fiolinbyggeren, Stradivarius (1644–1737).

Men det fantes strykeinstrumenter allerede i middelalderen. En tidlig type fiolin i Europa var rebec. Dette instrumentet hadde 3 strenger, men det kunne variere fra 1 til 5. Dette var et instrument som kom til Europa fra den arabiske verdenen - på arabisk het instrumentet rebab og hadde vært i bruk siden 700-tallet.

Men hvem som "fant opp" strykeinstrumentet er uklart. Det tidligste strykeinstrumentet vi kjenner til er det indiske ravanastron (eller Ravanahatha). I Kina hadde man også et tidlig strykeinstrument - erhu (bokstavelig "to strenger").

Indisk Ravanastron


Et annet strykeinstrument som kom østfra til Europa var den "Bysantinske lyren", som er nevnt på 800-tallet. Dette var et instrument der noen strenger fungerte som droner (frie bass-strenger).

På 1200-tallet fantes det et fransk instrument som ble kalt vielle, et instrument med 5 strenger.

Fiolett?

Man kunne tro at "fiolin" og "fiolett" har samme etymologiske opphav, men det er ikke tilfelle. Ordet "fiolin" stammer kanskje fra Latin vitula, som betyr "kalv". Dette kan gi mening i og med at strengene ble laget av tarmer fra kalven. En annen mulighet er at ordet har germansk opphav.

De første versjonene av den moderne fiolinen var lira da braccio og lira da gamba på 1400- og 1500-tallet. Her betyr braccio arm og gamba bein, som sier noe om hvordan instrumentene ble holdt.

På 1500-tallet dukker viola da braccio opp. Av dette ordet utvikler mange av de moderne ordene for diverse strykeinstrumenter seg: "fiolin" - en liten viola, "violoncello", en liten violone, som i sin tur var en stor viola (italiensk har mange typer suffix), og "bratsj", av braccio.

Fele

Fele, eller fiddle på engelsk, brukes gjerne om instrumentet i mer folkelige musikkstiler. Dette ordet kommer fra proto-germansk *fiþulā , som kanskje har noe med latinske vitula å gjøre, men dette er usikkert. På tysk er det Fidel, og på nederlandsk vedel.

Gigja

Tilslutt kommer vi til ordet gigja. Det er interessant at det på norrønt fantes et slikt ord for et fiolin-lignende instrument. Ordet ser ut til å ha tilknytning til dansen "jig" eller "gigue", opprinnelig en irsk dans. En gigue var også et instrument på fransk. Av dette ordet fikk vi geige på tysk, som i dag er et annet ord for fiolin, og gigja på norrønt.

Ordet kommer kanskje fra proto-germansk *gīganą, "å bevege", et ord som passer til en dans og instrumentet som akkompagnerer dansen.


Kilder


Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Jul på alle verdens språk

 Hvilke navn brukes for "jul" i ulike språk? Jul er en veldig gammel feiring. I før-kristen tid hadde man en midtvintersfest i forbindelse med at sola snudde, Festen hadde kanskje noe å gjøre med tanken om at man måtte blidgjøre gudene slik at sola skulle komme tilbake.  Keiser Konstantin, den første kristne keiseren, innførte på 300-tallet feiringen av Jesu fødsel, og la den til vintersolhverv, som i romersk kalender var 25. desember. I dag bruker vi på norsk og andre nordiske språk fremdeles det førkristne ordet jul , Det norrøne ordet var jól . Det er usikkert hva det kommer av. I vikingtiden ble jul i følge Kong Håkon den Godes saga feiret på "hökunótt", som var 13. januar. Dette var en fest der folk samlest og feiret over flere dager. Vikingskipmuseet Språk som bruker ordet "Jul" Norsk, svensk og dansk: jul Nordsamisk: Juovllat Estisk: Jõulud Finsk: Joulu Islandsk: Jól Færøysk: Jól og på engelsk: Yule Latinske språk - natalis Latinske språk ...
Legg inn en kommentar
Les mer

Ord for snø: mjell, skare, flukse

 Hvilke språk har mange ord for snø? Inuit, eller samisk? Og hva er lyden av snø som er kaldere enn 10 minus? Samisk har svaret. Men først, norske ord for snø. Hvor mange er det? utsikt fra huset mitt Nå i januar har vi mye snø i dette landet, og vi har mange ord for ulike typer snø, også i norsk. På  denne nettsiden som har ligget ute siden 1998(!), har Ivar S. Ertesvåg laget en oversikt over alle tenkelige ord som finnes i norsk for snø. Det er flere enn du tror - minst 100, kanskje 300, avhengig av hvordan man teller. Noen interessante ord vi har i norsk om snø. Antakeligvis kan du de fleste, men kanskje ikke alle: flukser - store snøflak snøfiller  - store snøflak snøkjerring - ekstra store snøflak sludd, slette - vått snøfall slaps - våt snø på bakken kramsnø - fuktig snø (men ikke så fuktig som slaps). Kramsnø er 'snø som egner seg godt til å lage snømann av' (dvs ca 0 grader) mjell -  løs og tørr snø kornsnø, borr - en kornete type gammel snø hålke - gla...
Legg inn en kommentar
Les mer

De "jekt": Een oud schip in Noord-noorwegen

 In een museum in Noord-noorwegen staat een oud en mooi vrachtschip, een jekt . Dit museum vertelt het verhal over de handel eeuwen geleden met onder andere vis uit Lofoten, die naar Bergen vervoerd werd, samen met visolie, stokvis, en hout. Terug vanuit het zuiden kregen de noorderlingen graan, hennep, sterkedrank, en diverse uitrusting. foto: Karstein Djupdal Gedurende 400 jaar moeten er ongeveer 3000 van deze schepen in Noorwegen gebouwd zijn; tegenwoordig zijn er alleen maar 3 over. Waarvan éen zich in het jektefart museum  bevindt. Dit is een etymologie blog, zo dit artikel gaat over het woord jekt . Dit woord wordt niet meer in het Noors niet meer gebruikt (behalve wanneer men over deze oude schepen sprekt), en de Noorsen hebben mischien alleen maar een gevoel dat het over een soort boot gaat. Nou, interessant is, dat een heleboel Noorse maritime woorden vanuit het Nederlands komen. Ook zo met het woord jekt . Die komt van het Nederlandse "jacht". Een jacht is een soor...
Legg inn en kommentar
Les mer