Gå til hovedinnhold

Translate

På tunet er der liv og lystighed

Paa tunet 

er der liv og lystighed, der klinger felen under skjemt og latter. (Henrik Ibsen)

Hot town, summer in the city. (The Lovin' Spoonful)

Hva har disse to setningene til felles, bortsett fra at de begge er stor diktekunst? Svar: Ord nummer 2 (tun / town) er egentlig samme ordet!

Så hva er egentlig et tun?

et tun (Romsdalsmuseet) foto: Karstein Djupdal

Ordboken naob.no definerer "tun" som "plass, sted hvor husene på en gård er bygd (til forskjell fra omkringliggende mark)". Det kan også bety "klynge av hus som ligger rundt et tun".

Ordet i germanske språk

Det er greit nok, men at det er samme ord som "town" er ikke åpenbart, men det gir mening når man tenker over det. En by er jo en klynge av hus. Ordene ligner også hverandre.

Ord med samme opphav i andre germanske språk, men med ulik betydning:

  • town (engelsk) - by
  • Zaun (tysk) - gjerde
  • tuin (nederlandsk) - hage
  • tún (færøyisk) - gate mellom hus (i følge wiktionary)
  • tún (islandsk) - innmark, inngjerdet område

Det norrøne ordet tún hadde omtrent samme betydning som det islandske ordet har i dag. Det er interessant  at ordet har fått så ulik betydning i alle germanske språk, men når man skjønner at det opprinnelig betydde "inngjerdet område" så kan man se forbindelsen.

Endringen i uttalen av ordet følger regelmessige historiske endringer: I tysk (høytysk) skjedde mellom 3. og 5. århundre en konsonantendring der t ble til ts. (den "andre konsonantforskyvningen"). Senere (1500-tallet) fikk man en vokalforskyving i tysk, nederlandsk, og engelsk som endret u til au, slik at tún ble til Zaun i tysk og town i engelsk.

Opprinnelsen i keltisk og protogermansk

I proto-germansk var ordet *tūną (* betyr at det er et rekonstruert ord). Dette ordet betydde "gjerde", eller "innhegning". Man kan se at det er islandsk og tysk som har bevart de opprinnelige betydningene.

Men ordet var egentlig et låneord fra keltisk. Noen hundre år før vår tidsregning bodde det keltiske folk over store deler av Europa, inkludert England, Frankrike, Spania, og Tyskland. På denne tiden var også germansk i sin tidlige fase. Jeg antar det finnes mange ord som ble lånt mellom språkene på den tiden.

keltiske folk ved største utbredelse

Det keltisk ordet *dunon betydde "fort", "festning". Dette skjedde før den første konsonantforskyvningen i germanske språk, som endre d til t. (når man sammeligner latinske og germanske språk kan man se en regelmessig endring av konsonantene b, d, g til p, t, k, i overgangen fra proto-indoeuropeisk til germansk.)

Town

Engelske town har en litt annen betydning, selv om det jo er en klynge av hus, og var et inngjerdet område. Men det gammel-engelske ordet tun hadde den opprinnelige betydningen av inngjerdet område, innmark eller klynge av hus. Den moderne betydningen by fikk ordet etter normannernes (franskmennenes) erobring på 1100-tallet. Normannerne tok ordet til å bety det samme som franske ville.

Inngjerdet område

Germanerne tok altså ordet til å bety "gjerde" eller "inngjerdet område". Det ser ut til at de var veldig opptatt av inngjerdede områder. Her er to andre ord som betyr det samme:

  • *gardô (gjerde, inngjerdet område) - dette ordet ble til gård på norsk, og gjerde, og til engelske garden. 
  • *hagô (inngjerdet område, utmark) - dette ble til norsk hage, nederlandsk haag ("hekk"), og engelsk hawthorn.

De 3 ulike ordene fikk altså betydningen "hage" i ulike språk: nederlandsk (tuin), norsk (hage), engelsk (garden). Også i dag er hagen som et inngjerdet område veldig viktig for mange. Gjerdet er viktig for å vise folk at "dette er mitt område, hold deg unna!" En arv fra de eldste tider.

foto: SINTEF Byggforsk

Kilder



Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Jul på alle verdens språk

 Hvilke navn brukes for "jul" i ulike språk? Jul er en veldig gammel feiring. I før-kristen tid hadde man en midtvintersfest i forbindelse med at sola snudde, Festen hadde kanskje noe å gjøre med tanken om at man måtte blidgjøre gudene slik at sola skulle komme tilbake.  Keiser Konstantin, den første kristne keiseren, innførte på 300-tallet feiringen av Jesu fødsel, og la den til vintersolhverv, som i romersk kalender var 25. desember. I dag bruker vi på norsk og andre nordiske språk fremdeles det førkristne ordet jul , Det norrøne ordet var jól . Det er usikkert hva det kommer av. I vikingtiden ble jul i følge Kong Håkon den Godes saga feiret på "hökunótt", som var 13. januar. Dette var en fest der folk samlest og feiret over flere dager. Vikingskipmuseet Språk som bruker ordet "Jul" Norsk, svensk og dansk: jul Nordsamisk: Juovllat Estisk: Jõulud Finsk: Joulu Islandsk: Jól Færøysk: Jól og på engelsk: Yule Latinske språk - natalis Latinske språk ...
Legg inn en kommentar
Les mer

Ord for snø: mjell, skare, flukse

 Hvilke språk har mange ord for snø? Inuit, eller samisk? Og hva er lyden av snø som er kaldere enn 10 minus? Samisk har svaret. Men først, norske ord for snø. Hvor mange er det? utsikt fra huset mitt Nå i januar har vi mye snø i dette landet, og vi har mange ord for ulike typer snø, også i norsk. På  denne nettsiden som har ligget ute siden 1998(!), har Ivar S. Ertesvåg laget en oversikt over alle tenkelige ord som finnes i norsk for snø. Det er flere enn du tror - minst 100, kanskje 300, avhengig av hvordan man teller. Noen interessante ord vi har i norsk om snø. Antakeligvis kan du de fleste, men kanskje ikke alle: flukser - store snøflak snøfiller  - store snøflak snøkjerring - ekstra store snøflak sludd, slette - vått snøfall slaps - våt snø på bakken kramsnø - fuktig snø (men ikke så fuktig som slaps). Kramsnø er 'snø som egner seg godt til å lage snømann av' (dvs ca 0 grader) mjell -  løs og tørr snø kornsnø, borr - en kornete type gammel snø hålke - gla...
Legg inn en kommentar
Les mer

De "jekt": Een oud schip in Noord-noorwegen

 In een museum in Noord-noorwegen staat een oud en mooi vrachtschip, een jekt . Dit museum vertelt het verhal over de handel eeuwen geleden met onder andere vis uit Lofoten, die naar Bergen vervoerd werd, samen met visolie, stokvis, en hout. Terug vanuit het zuiden kregen de noorderlingen graan, hennep, sterkedrank, en diverse uitrusting. foto: Karstein Djupdal Gedurende 400 jaar moeten er ongeveer 3000 van deze schepen in Noorwegen gebouwd zijn; tegenwoordig zijn er alleen maar 3 over. Waarvan éen zich in het jektefart museum  bevindt. Dit is een etymologie blog, zo dit artikel gaat over het woord jekt . Dit woord wordt niet meer in het Noors niet meer gebruikt (behalve wanneer men over deze oude schepen sprekt), en de Noorsen hebben mischien alleen maar een gevoel dat het over een soort boot gaat. Nou, interessant is, dat een heleboel Noorse maritime woorden vanuit het Nederlands komen. Ook zo met het woord jekt . Die komt van het Nederlandse "jacht". Een jacht is een soor...
Legg inn en kommentar
Les mer