Paa tunet
er der liv og lystighed, der klinger felen under skjemt og latter. (Henrik Ibsen)
Hot town, summer in the city. (The Lovin' Spoonful)
Hva har disse to setningene til felles, bortsett fra at de begge er stor diktekunst? Svar: Ord nummer 2 (tun / town) er egentlig samme ordet!
Så hva er egentlig et tun?
![]() |
et tun (Romsdalsmuseet) foto: Karstein Djupdal |
Ordboken naob.no definerer "tun" som "plass, sted hvor husene på en gård er bygd (til forskjell fra omkringliggende mark)". Det kan også bety "klynge av hus som ligger rundt et tun".
Ordet i germanske språk
Det er greit nok, men at det er samme ord som "town" er ikke åpenbart, men det gir mening når man tenker over det. En by er jo en klynge av hus. Ordene ligner også hverandre.
Ord med samme opphav i andre germanske språk, men med ulik betydning:
- town (engelsk) - by
- Zaun (tysk) - gjerde
- tuin (nederlandsk) - hage
- tún (færøyisk) - gate mellom hus (i følge wiktionary)
- tún (islandsk) - innmark, inngjerdet område
Det norrøne ordet tún hadde omtrent samme betydning som det islandske ordet har i dag. Det er interessant at ordet har fått så ulik betydning i alle germanske språk, men når man skjønner at det opprinnelig betydde "inngjerdet område" så kan man se forbindelsen.
Endringen i uttalen av ordet følger regelmessige historiske endringer: I tysk (høytysk) skjedde mellom 3. og 5. århundre en konsonantendring der t ble til ts. (den "andre konsonantforskyvningen"). Senere (1500-tallet) fikk man en vokalforskyving i tysk, nederlandsk, og engelsk som endret u til au, slik at tún ble til Zaun i tysk og town i engelsk.
Opprinnelsen i keltisk og protogermansk
I proto-germansk var ordet *tūną (* betyr at det er et rekonstruert ord). Dette ordet betydde "gjerde", eller "innhegning". Man kan se at det er islandsk og tysk som har bevart de opprinnelige betydningene.
Men ordet var egentlig et låneord fra keltisk. Noen hundre år før vår tidsregning bodde det keltiske folk over store deler av Europa, inkludert England, Frankrike, Spania, og Tyskland. På denne tiden var også germansk i sin tidlige fase. Jeg antar det finnes mange ord som ble lånt mellom språkene på den tiden.
![]() |
keltiske folk ved største utbredelse |
Det keltisk ordet *dunon betydde "fort", "festning". Dette skjedde før den første konsonantforskyvningen i germanske språk, som endre d til t. (når man sammeligner latinske og germanske språk kan man se en regelmessig endring av konsonantene b, d, g til p, t, k, i overgangen fra proto-indoeuropeisk til germansk.)
Town
Engelske town har en litt annen betydning, selv om det jo er en klynge av hus, og var et inngjerdet område. Men det gammel-engelske ordet tun hadde den opprinnelige betydningen av inngjerdet område, innmark eller klynge av hus. Den moderne betydningen by fikk ordet etter normannernes (franskmennenes) erobring på 1100-tallet. Normannerne tok ordet til å bety det samme som franske ville.
Inngjerdet område
Germanerne tok altså ordet til å bety "gjerde" eller "inngjerdet område". Det ser ut til at de var veldig opptatt av inngjerdede områder. Her er to andre ord som betyr det samme:
- *gardô (gjerde, inngjerdet område) - dette ordet ble til gård på norsk, og gjerde, og til engelske garden.
- *hagô (inngjerdet område, utmark) - dette ble til norsk hage, nederlandsk haag ("hekk"), og engelsk hawthorn.
De 3 ulike ordene fikk altså betydningen "hage" i ulike språk: nederlandsk (tuin), norsk (hage), engelsk (garden). Også i dag er hagen som et inngjerdet område veldig viktig for mange. Gjerdet er viktig for å vise folk at "dette er mitt område, hold deg unna!" En arv fra de eldste tider.
![]() |
foto: SINTEF Byggforsk |
Kommentarer
Legg inn en kommentar