ordvandring

 Hvilke navn brukes for "jul" i ulike språk? Jul er en veldig gammel feiring. I før-kristen tid hadde man en midtvintersfest i forbindelse med at sola snudde, Festen hadde kanskje noe å gjøre med tanken om at man måtte blidgjøre gudene slik at sola skulle komme tilbake.  Keiser Konstantin, den første kristne keiseren, innførte på 300-tallet feiringen av Jesu fødsel, og la den til vintersolhverv, som i romersk kalender var 25. desember. I dag bruker vi på norsk og andre nordiske språk fremdeles det førkristne ordet jul , Det norrøne ordet var jól . Det er usikkert hva det kommer av. I vikingtiden ble jul i følge Kong Håkon den Godes saga feiret på "hökunótt", som var 13. januar. Dette var en fest der folk samlest og feiret over flere dager. Vikingskipmuseet Språk som bruker ordet "Jul" Norsk, svensk og dansk: jul Nordsamisk: Juovllat Estisk: Jõulud Finsk: Joulu Islandsk: Jól Færøysk: Jól og på engelsk: Yule Latinske språk - natalis Latinske språk ...

 Når slo du sist av en gemyttlig passiar? Passiar - et godt gammelt norsk ord: Den fremmede gav sig strax i passiar med os   (H. Schulz i "Fra Lofoten og Solør"). Ikke så ofte man hører det i dag, men det betyr samtale. Jeg hadde en følelse av at dette ordet måtte komme fra fransk, men da jeg slo det opp ser jeg at det har kommet fra nederlandsk: pitsjaar (uttales pits-jaar), som var et ord som ble brukt om rådslag ombord på et skip (i følge Naob). Nederlandske kilder sier at ordet betyr: et signalflagg som admiralen brukte for å kalle kapteinene til admiralskipet for å rådslå, eller et signalflagg, som brukes til kalle inn passasjerer til skipet, eller et signalflagg som tilbakekaller en slupp, en liten båt, til hovedskipet. Nederlandsk østindia-skip En interessant ting er at ordet kommer fra malayisk. Nederlandsk har noen ord fra malayisk på grunn av kolonitiden i Indonesia. Ordet bitjára (også uttalt bitsjara) betydde rådslagning og ble tatt opp av nederlenderne. Så ko...

 In een museum in Noord-noorwegen staat een oud en mooi vrachtschip, een jekt . Dit museum vertelt het verhal over de handel eeuwen geleden met onder andere vis uit Lofoten, die naar Bergen vervoerd werd, samen met visolie, stokvis, en hout. Terug vanuit het zuiden kregen de noorderlingen graan, hennep, sterkedrank, en diverse uitrusting. foto: Karstein Djupdal Gedurende 400 jaar moeten er ongeveer 3000 van deze schepen in Noorwegen gebouwd zijn; tegenwoordig zijn er alleen maar 3 over. Waarvan éen zich in het jektefart museum  bevindt. Dit is een etymologie blog, zo dit artikel gaat over het woord jekt . Dit woord wordt niet meer in het Noors niet meer gebruikt (behalve wanneer men over deze oude schepen sprekt), en de Noorsen hebben mischien alleen maar een gevoel dat het over een soort boot gaat. Nou, interessant is, dat een heleboel Noorse maritime woorden vanuit het Nederlands komen. Ook zo met het woord jekt . Die komt van het Nederlandse "jacht". Een jacht is een soor...

 Er gigja en type viking-fiolin? Gige, eller gigja som det het på norrønt, var en fiolin (en type strykeinstrument) som er nevnt i norrøne sagaer. Historien om fiolinen er komplisert og interessant. Rebec, fra Michael Praetorius Mange forløpere til fiolinen Hvem oppfant fiolinen? Den moderne fiolinen ble utviklet i Italia på 1500-tallet, fram til den mest kjente fiolinbyggeren, Stradivarius (1644–1737). Men det fantes strykeinstrumenter allerede i middelalderen. En tidlig type fiolin i Europa var rebec . Dette instrumentet hadde 3 strenger, men det kunne variere fra 1 til 5. Dette var et instrument som kom til Europa fra den arabiske verdenen - på arabisk het instrumentet rebab og hadde vært i bruk siden 700-tallet. Men hvem som "fant opp" strykeinstrumentet er uklart. Det tidligste strykeinstrumentet vi kjenner til er det indiske  ravanastron (eller  Ravanahatha ). I Kina hadde man også et tidlig strykeinstrument - erhu  (bokstavelig "to strenger"). Ind...

 Wīz waskamaz saipōmiz. I løpet av Romerrikets storhetstid kom mange ord inn i germanske språk fra latin. Men noen ord gikk motsatt vei. Jeg hørte nylig en podkast om proto-germansk ("A language I love", 15. juli), med vert Danny Bate og gjest Yoïn van Spijk, og det ble nevnt at ordet "såpe" er et ord som opprinnelig kom fra proto-germansk inn i latin, og har endt opp i mange språk. Setningen "Wīz waskamaz saipōmiz" betyr "Vi vasker oss med såpe". Antakelig ikke riktig, men et forsøk på å oversette til proto-germansk. "Saipōmiz" er instrumental-kasusen av "saipǭ" som betyr såpe. En annen forklaring på ordet er en historie om fjellet "Sapo" som skal ha gitt navnet på såpe til romerne, men denne er ikke sann. [se første kildehenvisning] Det er selvsagt interessant at de germanske stammene, som ble sett på som barbarer av Romerne, brukte såpe og kanskje lærte Romerne å lage det. Såpe er mye eldre enn tilbake til germane...

 Det er sesong for appelsiner. Men hvorfor heter det "appelsin", hvorfor er det "orange" på engelsk, og hva kom først, fargen eller frukten? Ordet appelsin har en interessant historie, og den gjenspeiler historien til frukten. Stay tuned.  Valencia-appelsin. Foto: A. Barra, CC BY-SA 4.0 Maurerne: appelsinvandring 1 Gibralter, år 711: Maurerne krysser over fra Nord-Afrika og erobrer Spania. (Spania var på den tiden kontrollert av en germansk stamme, Visigotere). De skulle bli der helt til de ble "kastet ut" i 1492, og påvirkningen på spansk (og europeisk) kultur var enorm. Blant de mange matvarene de tok med seg var appelsinen. Mauriske herskere plantet appelsintrær som dekorasjon, og appelsinen ble brukt som medisin og til å lage sukkertøy. Denne appelsinen var ikke den moderne søte varianten - dette var en variant som var bitter og sur på smak. Disse trærne med bitter appelsin kan du fortsatt se i Valencia. Illustrasjon fra 'Cantigas de Santa Maria...